| Summary: | Deler av bebyggelsen i Longyearbyen ligger skredutsatt til tett oppunder bratte fjellsider. Boligområder har blitt truffet av snøskred to ganger siden 2015. Skredene har hatt tragiske utfall med tap av menneskeliv og store materielle ødeleggelser. Som et tiltak for å kunne evakuere beboere i faresoner har Longyearbyen hatt daglig lokal skredvarsling siden 2016. Det er mange usikkerhetskilder som kan påvirke risikovurderingene som ligger bak et skredvarsel. Kvaliteten på varselet er avgjørende med tanke på å treffe de riktige beslutningene om å evakuere i tide. En utfordring er at det er vanskelig å vurdere den helhetlige kvaliteten i et varsel fordi det er så mange kilder til usikkerhet. Hvordan usikkerhet identifiseres og vurderes blir derfor en viktig faktor for å øke kvaliteten både i prosessen med å utarbeide et varsel og for selve sluttresultatet. Hovedfokuset i oppgaven er å undersøke hvordan usikkerhetshåndtering kan gi bedre risikostyring av skred mot bebyggelse. Gjennom en casestudie av den lokale varslingen er typiske usikkerhetskilder og faktorer knyttet til skredfarevurdering identifisert og klassifisert. Dette med utgangspunkt i teori rundt risikoanalyser. Samtidig er det gjennomført intervjuer med seks av aktørene som deltar i den lokale varslingen (observatører, varslere og beslutningstakere). Dette har gitt god innsikt i og kunnskap om usikkerhetshåndtering i den lokale skredvarslingen. Teorigrunnlaget i oppgaven bygger på et risikoperspektiv med fokus på at usikkerhet kan forstås som mangel på kunnskap. I oppgaven kobles dette perspektivet med den tradisjonelle tilnærmingen i en risikovurdering gjennom to dimensjoner; sannsynlighet og konsekvens. Ved å tilføre en tredje dimensjon i risikovurderingen; bakgrunnskunnskap som et mål på usikkerhet, oppnås et kvalitativt bedre bilde av skredfaren. Denne tilnærmingen til usikkerhet og skredfare er i oppgaven eksemplifisert ved å vise: 1) hvordan usikkerhetsfaktorer knyttet til et skredproblem er identifisert, 2) hvordan kunnskapsnivået rundt usikkerhet er beskrevet og 3) hvordan dette kunnskapsnivået vurderes som svak, middels eller sterk kunnskap. Resultatet vises i en risikomatrise med alle tre dimensjoner angitt. Denne tilnærmingen kan danne grunnlag for å utvikle en mer systematisk og dynamisk tilnærming til usikkerhet i skredfarevurderinger. Tilnærmingen har også overføringsverdi til risikovurdering av andre typer natur farer, da mange av kildene til usikkerhet vil være de samme. The settlement of Longyearbyen is exposed to avalanches due to the close proximity to steep mountain sides. Residential areas have been hit by avalanches twice since 2015. The avalanches have had tragic outcomes with loss of human life and major structural damage. As a measure to be able to evacuate residents in danger zones, Longyearbyen has had a daily local avalanche warning since 2016. There are many sources of uncertainty that can affect the risk assessments behind an avalanche warning. The quality of the alert is crucial in order to make the right decisions to evacuate in time. One challenge is that it is difficult to assess the overall quality of a warning because there are so many sources of uncertainty. How uncertainty is identified and assessed is therefore an important factor in increasing the quality both in the process of preparing a warning and for the result itself. The focus of the thesis is to investigate how uncertainty management can provide better risk management of avalanches danger. Through a case study of the local warning system, typical sources of uncertainty and factors related to avalanche risk assessment are identified and classified. This is based on theory around risk analyzes. At the same time, interviews were conducted with six of the actors participating in the local forecast organization (observers, forecasters and decision-makers). This has provided good insight and knowledge about uncertainty management in the local avalanche warning. Theory basis in the thesis is based on a risk perspective with a focus on the fact that uncertainty can be understood as a lack of knowledge. In the thesis, this perspective is linked to the traditional approach in a risk assessment through two dimensions; probability and consequence. By adding a third dimension to the risk assessment; background knowledge as a measure of uncertainty, a qualitatively better picture of the risk of avalanches is achieved. This approach to uncertainty and avalanche danger is exemplified in the thesis by showing: 1) how uncertainty factors associated with an avalanche problem are identified, 2) how the level of knowledge about uncertainty is described, and 3) how this level of knowledge is considered weak, medium or strong knowledge. The result is displayed in a risk matrix with all three dimensions specified. This approach can form the basis for developing a more systematic and dynamic approach to uncertainty in avalanche risk assessments. The approach also has transfer value for risk assessment of other types of natural hazards, as many of the sources of uncertainty will be the same.
|
|---|