Søren Dass og Austrått herregård

I denne teksten skal det handle om hvordan embetsmenn brukte sin posisjon i samfunnet for å fremme sine interesser. Den bruker Austråttgården og sorenskriveren Søren Dass som eksempler på dette og videre for å se om Austråttgården og Søren Dass i samspill er en unik historie eller om dette er noe so...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Mostad, Kristin
Other Authors: Njåstad, Magne
Format: Bachelor Thesis
Language:unknown
Published: NTNU 2020
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/2775650
Description
Summary:I denne teksten skal det handle om hvordan embetsmenn brukte sin posisjon i samfunnet for å fremme sine interesser. Den bruker Austråttgården og sorenskriveren Søren Dass som eksempler på dette og videre for å se om Austråttgården og Søren Dass i samspill er en unik historie eller om dette er noe som skjer flere plasser i Norge. For å kunne finne ut av dette er det en lengere del om Austråtts eierhistorie som går inn på noen personer som Finn Arnesson, Fru Ingerd Ottesdatter og Ove Bjelke, og nærmere på hvordan de var som eiere av Austråttgodset og hvordan de var som adelspersoner. Det kommer med disse tre personene fram hvordan det fungerte i Norge med godseiere og leilendinger. Videre tar teksten for seg sorenskriveren Søren Dass’ historie. Denne delen av teksten tar for seg hans historie helt fra barndommen og hvordan han vokste opp på heim gården i Leirfjord, og hvordan utdanningen hans gikk for seg. Videre hvordan han fikk embete sitt og hvordan han så ga avkall på embete for å kjøpe Austrått gården. I denne delen av oppgaven får vi også et innblikk i hvordan utdanningssystemet fungere på slutten av 1600-tallet, starten på 1700-tallet i Norge. Det er også en del om hvordan Austråttgodset ble håndtert og hvordan det hadde forandret seg fra adelsgods til setergårdsgods. Oppgaven tar også for seg hvordan onkelen til Søren Dass, Petter Dass og søskenbarnet Anders Dass, var inspiratorer for Søren. Her kommer det fram et spesifikt eksempel på hvordan embetsmenn kunne handle, og hvordan de kunne bøye loven til å passe seg selv. Kapittelet viser oss også hvordan livet i Norge kunne være, og hvilke ressurser Norge hadde på 1600-tallet, som trelast, tørrfisk og så videre. En del av teksten handler også om Utstein kloster like utenfor Stavanger. Denne delen av teksten er der for å se etter paralleller mot Austråttgodset. For selv om det er en betydelig avstand mellom disse to og det ene er en herregård og den andre et kloster. Har de ganske lik historie som viser at det ikke har så mye å si om godset er på Vestlandet eller i Trøndelag. This text will be about how civil servants used their position in society to promote their interests. It uses Austrått manor and the judge Søren Dass as examples of this and further to see if Austrått manor and Søren Dass in collaboration is a unique story or if this is something that happens in several places in Norway. To be able to find out this, there is a longer part about Austrått's ownership history that goes into some people like Finn Arnesson, Mrs. Ingerd Ottesdatter and Ove Bjelke, and more about how they were as owners of Austrått manor and how they were as nobles. With these three people, it emerges how it worked in Norway with landowners and tenants. Furthermore, the text deals with the story of the judge Søren Dass. This part of the text deals with his story from childhood and how he grew up on the home farm in Leirfjord, and how his education went. Furthermore, how he got his office and how he then gave up the office to buy Austrått manor. In this part of the thesis we also get an insight into how the education system works at the end of the 17th century, the beginning of the 18th century in Norway. There is also a section on how the Austrått estate was handled and how it had changed from noble estate to manor estate. The thesis also deals with how Søren Dass' uncle, Petter Dass and cousin Anders Dass, were inspirers for Søren. Here is a specific example of how officials could act, and how they could bend the law to suit themselves. The chapter also shows us what life in Norway could be like, and what resources Norway had in the 17th century, such as lumber, stockfish and so on. Part of the text is also about Utstein monastery just outside Stavanger. This part of the text is there to look for parallels to Austrått manor. For although there is a considerable distance between these two, and one is a manor house and the other a monastery. They do have a fairly similar history, that shows that it does not have much to say whether the estate is in Western Norway or in Trøndelag.