| Summary: | Det er et uttalt mål i Norge å hindre spredning og etablering av fremmede arter siden dette blir sett på som en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet. Spesielt gjelder dette for verneområder hvor viktige naturverdier står i fare for å bli erstattet av ikke-hjemlig vegetasjon. Derfor brukes det i dag betydelige ressurser, ikke bare på å hindre spredning og etablering, men også på å fjerne allerede etablerte bestand av fremmede arter innenfor verneområder i Norge. Dette gjøres selv om det er manglende kunnskap om effekten av ulike tiltak, og i hvor stor grad man lykkes med restaureringsarbeidet. Målet med dette prosjektet er å utvikle et opplegg for å overvåke effekten av å fjerne fremmede bartrær fra verneområder, og å gjennomføre innsamling av basisdata fra tre ulike lokaliteter. Disse lokalitetene er: Brenslefjellet naturreservat, et variert edelløvskogområde i Molde kommune, Møre og Romsdal; øya Borgan (dyrelivsfredning) med mye kystlynghei i Nærøysund kommune, Trøndelag; og øya Seløya (naturreservat) i Hadsel kommune, Nordland, som er vernet hovedsakelig for å beskytte hekkende sjøfugl. Vi valgte hierarkisk arrangering av permanente overvåkningsarealer med flere blokker som metode, der hver blokk består av fem 1 m² ruter inne i en 250 m² sirkel. I de tre lokalitetene ble det etablert opp til fem blokker i plantasjene, og fem blokker i omkringliggende referanseområder. Analyser av effekten av innsamlingsinnsatsen viser at metodikken fanger opp en stor del av naturvariasjonen. Feltprotokollen er lagt nær opptil metodikken i det nasjonale overvåkningsprogrammet «Arealrepresentativ naturovervåking» (ANO). Dette vil gjøre dataene i dette prosjektet sammenlignbare med dette mye større, landsdekkende datasettet, og det øker mulighetene for å få vitenskapelig utbytte av prosjektet. Innsamlet data inkluderer prosent dekning av karplanter og moser, kronedekke i ulike sjikt, en rekke jordparametere, samt utvalgte ANO-variabler for å beskrive økologisk tilstand. Tidsbruken i felt var tre til fire dager per lokalitet, og det er om lag slik vi hadde anslått på forhånd. Dette anser vi som gjennomførbart, også med tanke på oppfølging framover. De innsamlede dataene er anvendelige i statistiske analyser, slik som ordinasjonsanalyser, som vi også viser i denne rapporten. Til slutt gir vi råd om oppfølging, og diskuterer hva de innsamlede dataene kan brukes til. publishedVersion
|
|---|