| Summary: | Overgangen mellom tett skog og fjellområder, skog-tundra-økotonen, er globalt sett i stor grad regulert av temperatur. Økt temperatur som følge av klimaendringer forventes å påvirke økotonen, med høydeforflytning av vegetasjon oppover i landskapet og endret artssammensetning. Temperatur er ikke den eneste faktoren som påvirker økotonen: Andre faktorer kan overstyre effekten av temperatur og en finner ofte lokale avvik fra den globale trenden. Målet med avhandlingen har vært å undersøke noen av de faktorene som påvirker lokal dynamikk i fjellbjørkdominerte skog-tundra-økotoner i Skandinavia, da særlig samspillet mellom temperaturøkning og endringer i arealbruk. Forskningsspørsmålene har blitt undersøkt ved hjelp av flere ulike metoder som utfyller hverandre: Et eksperimentelt studium som sammenlikner effekter av sauebeite og økt temperatur på små bjørketrær og vegetasjonssammensetningen i feltsjiktet, en re-kartlegging (etter 22 år) av vegetasjonssammensetning og skogstruktur i permanente ruter langs høydetransekter, og et dendroøkologisk studium av aldersstruktur og vokstkarakter hos trær og småbjørk langs kyst-innlandsgradienter og høydegradienter. Denne avhandlingen har vist at det er lokal variasjon i hastigheten av vegetasjonsendringer, og i hvordan disse endringene påvirkes av ulike faktorer som temperatur og arealbruk. På lokal skala er utmarksbeite av sau en viktig faktor som kan bremse effekten av temperaturøkning på skog-tundra-økotonen. Da særlig ved å begrense høydeveksten hos mindre bjørketrær, slik at de bruker lang tid på å vokse seg høyere. Vegetasjonen i feltsjiktet reagerte derimot mer på oppvarmingen enn småtrærne og tresjiktet. Denne forskjellen i respons mellom de ulike sjiktene står i kontrast til den generelle antakelsen om at busk- og tresjiktet vil respondere før feltsjiktet. Avhandlingen viser også hvordan ulike metoder kompletterer hverandre og kan gi dypere forståelse for dynamikken i skog-tundra-økotonen. Sett i lys av klimaendringer og endringer i arealbruk kan detaljerte feltstudier, som i denne avhandlingen, bidra med verdifulle data for oppskalering og kalibrering av modeller for fremtidige vegetasjonsendringer. digital fulltext is not available
|
|---|