| Summary: | Den midt-triasiske Botneheiaformasjonen på den østlige delen av Svalbard er vurdert til å være den beste kildebergarten i den nordvestlige delen av Barentshavet med et totalt organisk karbon innhold på opptil 12 %. Skifer og silt ble avsatt i et åpent marint sokkel miljø i en andre ordens transgressiv-regressiv syklus. Skifer tolkes ofte til å være avsatt under anoksiske forhold, men i disse sedimentene er det funnet mange forekomster av sporfossilet Thalassinoides, som antas å være avhengig av et oksygenrikt bunnvann. Detaljerte studier som knytter Thalassinoides til sedimentologi har hittil manglet på Edgeøya. Målet i denne oppgaven har vært å forstå dannelsen og bevaringen av Thalassinoides samt å undersøke sted- og tidsmessige variasjoner i sedimentene. På seks lokaliteter på Edgeøya ble det under feltarbeid i 2018 logget og tatt prøver. Loggene ble delt inn i under-facies og korrelert med totalt organisk karbon data. En detaljert, høyoppløselig studie fra Muen platået på Edgeøya beskriver forekomsten av Thalassinoides. Sporfossiler ble analysert ved hjelp av CT-skanning, tynnslip og morfologiske størrelsesmålinger. Resultatene viser at forekomsten av Thalassinoides er monospesifikk. Den forventede lagdelingsstrukturen med ulike ichnogenera som krysser hverandre er ikke tilstede, noe som indikerer at oksygeneringsperiodene var korte. Disse funnene skiller seg fra en tidligere kvalitativ studie av sporfossilene fra midtre trias på Svalbard, hvor flere ichnogenera er beskrevet. Thalassinoides er godt bevart i både siltige skifre og i siltsteiner og er mest gjenkjennbare på eksponerte lagflater som nettverk av sammenhengende fosfatnoduler. Sporfossiler bevart i siltstein er tolket til å være tilstede på grunn av allokton transport under stormhendelser. På Muen platået ble Thalassinoides funnet i 20 ulike lag av siltige skifre vekslende med laminert skifer og skjell-lag. Disse fluktuasjonene indikerer variasjon fra oksisk/dysoksisk til anoksisk bunnvann. Et kart over sporfossil utbredelsen på Edgeøya har blitt laget og viser at det er mest Thalassinoides i den øvre delen av Blanknuten-leddet.
|
|---|