| Summary: | Denne rapporten har til hensikt å undersøke tematikken gjennom problemstillingen: “Hvordan påvirker kjøpesenterbestemmelsen utviklingen av handel i Harstad-området?”. For å kunne besvare problemstillingen er det satt opp fire forskningsspørsmål: - Hvordan samsvarer Harstad kommunes arealplan med kjøpesenterbestemmelsen i et byutviklingsperspektiv? - Er bruken av avlastnings- og bydelssenter i tråd med intensjonen i bestemmelsen? -Hvilken innvirkning har begrepsbruken detaljvarehandel og plasskrevende handel på lokalisering av handel? - Hvordan påvirker bestemmelsen eiendomsutviklernes strategier for utvikling av næringseiendommer? Problemstillingen er besvart gjennom en kvalitativ metode med 10 dybdeintervjuer, samt gjennom et litteraturstudie. Bestemmelsen påvirker handelen på en rekke områder. Først og fremst påvirker den utviklerne og kommunen ved at den stiller høye krav til kunnskap og kompetanse. Utviklerne ønsket en helhetlig planlegging, hvor kommunen forteller hvor de ønsker utvikling. Slik utviklingen er i Harstad er i dag er det ikke arealmangel i kommunen, men arealene må tilgjengeliggjøres i planleggingen. Dette innebærer i praksis at enkelte virksomheter må relokaliseres til fordel for mer handel. Et eksempel på dette er industribedriften Norsk Stål på Seljestad. Videre gjør bestemmelsen at begrepsbruken er avgjørende innenfor lokalisering av handel, hvor ingen ønsker å bli definert som detaljvarehandel. Det stilles ekstra krav til etablering av detaljvarehandel som en ikke har ved plasskrevende handel. Disse går i hovedsak ut på tillatt plassering og trafikkavvikling rundt etableringen. Følgelig gjør dette at utviklingen bærer preg av å være “.et spill og et motspill mellom regelverket og næringene”, næringssjefen i Harstad kommune (2019). I neste omgang stilles det ytterligere krav til kommunen i vurderingen av enkeltsaker. Fra analysen ser en at begrepsbruken er en utdatert metodikk innenfor lokalisering av handel.
|
|---|