| Summary: | Naturtyper innen Våtmark i Norge ble i 2018 rødlistevurdert. Vurderingsenhetene ble definert ut fra klassifisering i Natur i Norge (NiN 2), og selve vurderingen ble gjort etter IUCN-kriterier. Våtmark i NiN 2 er definert som «mark med grunnvannsspeil tilstrekkelig nær markoverflaten, eller med så rikelig tilførsel av overflatevann, at organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold eller som krever god og stabil vanntilgang forekommer rikelig» Denne definisjonen er snevrere enn for eksempel den som ligger til grunn for RAMSAR-konvensjonen. I denne sammenheng omfatter våtmark myr, kilde, sumpskog og semi-naturlig våteng i Fastlands-Norge. Det ble definert 32 vurderingsenheter i dette arbeidet. De består av 7 hovedtyper (i NiN 2), 8 enheter definert av variabler fra beskrivelsessystemet, samt 17 torvmarksformer. Blant disse er det 19 naturtyper som er inkludert i Rødlista, mens 13 naturtyper regnes som livskraftig (LC). Reduksjon i totalareal og tilstand er de utslagsgivende kriteriene i de fleste naturtypene. Sørlig slåttemyr er vurdert som kritisk truet (CR). Seminaturlig myr, Atlantisk høgmyr, Eksentrisk høgmyr, Konsentrisk høgmyr, Platåhøgmyr, Palsmyr, Rik åpen sørlig jordvannsmyr og Rik gransumpskog er sterkt truet (EN). Terrengdekkende myr, Sørlig kaldkilde, Rik svartorsumpskog, Kilde-edellauvskog og Rik vierstrandskog er sårbar (VU). Nedbørsmyr, Øyblandingsmyr, Kanthøgmyr, samt Svartorstrandskog er nær truet (NT), mens Semi-naturlig våteng er i kategorien datamangel (DD). I tillegg er det inkludert en vurdering av «Percolation fen» som opprinnelig ble beskrevet som gjennomstrømningsmyr. Denne ble senere tatt ut da «Percolation fen» er en internasjonal definisjon som ikke sammenfaller med definisjonen av gjennomstrømningsmyr i NiN. Grøfting, oppdyrking og nedbygging er de viktigste påvirkningsfaktorene, og i tillegg er opphør av hevd viktig i semi-naturlige naturtyper. publishedVersion
|
|---|