| Summary: | Hensikten med denne studien er å belyse utviklingshemmedes møte med strafferettspleien. Problemstillingen i oppgaven er «Hvordan vurderer ansatte i politiet utviklingshemmedes møte med strafferettspleien?» med underspørsmålene «Hva er de største/mest alvorlige utfordringene knyttet til kommunikasjon med politiet?», «Hvilke konsekvenser har disse utfordringene for rettssikkerheten?» og «Hvordan kan slike utfordringer best imøtekommes?» Studien er basert på fem semistrukturerte intervjuer med totalt seks informanter, herav tre avhørere med kompetanse på avhør av særlig sårbare, en koordinator for tilrettelagte avhør og to rådgivere ved ulike barnehus. Intervjuene er analysert etter inspirasjon fra systematisk tekstkondensering og fenomenologisk-hermeneutisk metode. Funn i studien tyder på at det til tross for fremskritt i metodeutvikling for avhør av personer med utviklingshemming, kan være faktorer i deres møte med politiet som kan medføre konsekvenser for straffesaken. Avhøret skal være av en kvalitet som oppfyller juridiske krav. Informantene uttrykker en bekymring for rettssikkerheten til personer med utviklingshemming på bakgrunn diskrepansen mellom juridiske krav og utviklingshemmedes muligheter til å tilfredsstille disse. Tilrettelagte avhør kan bidra til å redusere faktorer som vil kunne ha negative følger, men forutsetter at utviklingshemmingen er kjent for politiet og at vedkommende har status som fornærmet eller vitne. Det samme hensynet tas i liten grad når det gjelder personer med utviklingshemming som er mistenkte for lovbrudd, da de ikke er omfattet av de samme rettighetene fornærmede eller vitner har for tilrettelegging. Denne forskjellen oppleves av informantene som alvorlig. Faktorer som kunnskaper om og holdninger til utviklingshemmede, skisseres som utfordringer som kan påvirke vurderingen av deres troverdighet og pålitelighet. Min studie har inngått som en del av forskningsprosjektet «Utfordringer i straffesakskjeden for personer med kognitive vansker», som er et samarbeid mellom forskere ved Nordlandsforskning, NTNU Samfunnsforskning, Politihøgskolen avdeling Bodø og SIFER, St. Olavs hospital. Dette redegjøres nærmere for i kapittel 3 i oppgaven. En bearbeidet versjon av drøftingskapittelet i denne oppgaven inngår i rapporten fra forskningsprosjektet. Masteroppgaven er åpen tilgjengelig fra 2018-10-29.
|
|---|