| Summary: | Målet med denne kvalitative studien er å utforske hvilke erfaringer ansatte i barnevernet har med egen praksis av ettervernsarbeid for ungdom mellom 18-23 år. Problemstillingen er; ¨Hvilke erfaringer har saksbehandlere i barneverntjenesten med arbeid innen ettervern, og hvilke muligheter og utfordringer kan identifiseres i dette arbeidet?¨, med underspørsmål om ¨Hvilke vurderinger og begrunnelser som gjøres i ettervernsarbeidets ulike faser, og hva påvirker disse?¨. Studien er basert både på individuelle intervjuer og et fokusgruppeintervju. Total deltok 9 kommuner fra ulike geografiske områder i Nord-Norge, hvor tilsammen 11 ansatte har blitt intervjuet. De ansatte utgjør 9 saksbehandlere og 3 fagledere. Kommunene arbeider etter ulik organiseringsmodell, noe som resulterer i at en kommune arbeider med ettervern etter en spesialiseringsmodell, mens de resterende arbeidet etter en semi-spesialistmodell. Empirien i studien viser at barneverntjenestene opplever ettervern som et fagområde som gis større oppmerksomhet og fokus i arbeidshverdagen, sammenlignet med noen få år tilbake. Til tross for dette viser funnene i studien at barnevernets arbeid med ettervern utøves ulikt, med stor variasjon i kvalitet og fokus. Forhold som organisering, økonomi, kunnskap hos ledelse og ansatte og relasjoner mellom ansatte og ungdommer synes å være faktorer som er sentrale for ettervernsarbeidet. I likhet med annen forskning, kan disse faktorene å være avgjørende for hvilken støtte som gis i ettervern, og om barnevernet kan tilby en tett og god oppfølging, og individuelt tilrettelagte tiltak. Oppgaven er først og fremst skrevet med utgangspunkt i sosialt arbeid. Men siden den tar utgangspunkt innen det barnevernfaglige feltet vil også være høyst relevant for andre faggrupper som arbeider innen barnevern, og med ettervern. Også samarbeidspartnere som arbeider med ungdom over 18 år som har eller har hatt tiltak om ettervern vil også kunne dra nytte av å lese studiens resultater.
|
|---|