| Summary: | Våre fuglesamfunn er dynamiske, de har sikkert alltid endret seg over tid, men i dag synes mange av disse endringene å skje raskere enn tidligere. Mange dramatiske endringene har skjedd like etter 1960-tallet, men det er stor mangel på kontinuerlige monitoringsprosjekter som kan dokumentere disse endringene. De fleste slike prosjekter er blitt startet først noen ti-år etter 1960-tallet. En alternativ tilnærming blir da å gjenoppta standardiserte takseringer som ble foretatt på 1960 og 1970-tallet der slike måtte foreligge fra områder der habitatene stort sett er uendrete fram til i dag. Fuglefaunaen i Nedalsområdet, Tydal kommune i Sør-Trøndelag, ble grundig undersøkt i forbindelse med neddemningen av Nedalsmyrene først på 1970-tallet, og her ligger fortsatten del av feltene fra den gang tilgjengelige. Et myrfelt og to fjellbjørkeskogsfelter ble taksert på nytt somrene 2015-17. Resultatene fra disse takseringene avdekket til dels større endringer hos flere av de aktuelle fuglebestandene, og da særlig hos mange arter som er knyttet til bjørkeskogen. Her er nå tettheten i spurvefuglsamfunnet bare om lag halvparten av hva den var på 1960/70-tallet, og mellomårsvariasjonen har doblet seg. Signifikant nedgang ble registrert hos løvsanger, bjørkefink, gråsisik, blåstrupe og sivspurv. I myrfeltet som grenser ned mot Nedalsmagasinet er endringene ikke like entydig negative, men her kunne en spore en tydelig «oppdemningseffekt» midt på 70-tallet, etter at de sentrale myrområdene ble satt under vann. Flere vaderarter som tidligere hadde hekket innenfor de mer optimale myrområdene nede i dalbotnen begynte da å hekke innenfor dette feltet. Fortsatt hekker det nå noen flere par vadere her enn det som var tilfellet for knapt 50 år siden, men det er samtidig færre enn under perioden med den mer umiddelbare «oppdemningseffekten». Mellomårsvariasjonen er relativt beskjeden i myrfeltet. Generelt synes både svømmesnipe og spurvefuglarten lappspurv å ha forsvunnet fra Nedalens myrområder i løpet av den aktuelle tidsperioden, og arter som grønnstilk, brushane og fjellmyrløper er blitt mindre tallrike. Rødstilk og småspove derimot er blitt mer tallrike, i alle fall ute på myrfeltet. De er vanskelig å knytte de påviste endringene i fuglebestandene til lokale habitatendringer i løpet avde siste 50 år, og heller ikke framkommer det noe klart mønster i forhold til trekkstrategi hos de artene der det er påvist lokale bestandsendringer. publishedVersion © NTNU Vitenskapsmuseet
|
|---|