| Summary: | Bakgrunnen for denne oppgaven er flyttingen av Bodø lufthavn og frigjøringen av store arealer til byutvikling sentralt i Bodø. Dette arealet er ment å dekke behovet for den enorme befolkningsveksten Bodø kommune forventer de neste 50 årene. Dette innebærer blant annet nye boligområder, arbeidsplasser, skoler, velferdstilbud og næringsliv. Oppgaven svarer på problemstillingen «Hvordan kan man bruke lokaliseringsteori og medvirkning til å utvikle en smart bydel i Bodø?» og tilhørende forskningsspørsmål. Studiet er utført via en enkeltcasestudie av Bodø kommune med fokus på ny bydel på flyplassområdet. Forskningen er gjort via kvalitative intervjuer med informanter ansatt i Bodø kommune og et spørreskjema sendt ut til Bodøs befolkning. I tillegg er det blitt brukt observasjon utført av Bodø kommune høsten 2016. Det er funnet ut at lokaliseringsteori og medvirkning begge er verktøy som har mye å si i utviklingen av en smart bydel i Bodø. Skal man lage noe som er smart forutsetter dette at ikke bare myndighetene, men også befolkningen, syns at løsningene er smarte. For å få til dette må man involvere befolkningen på et tidlig stadie for å skape både interesse og aksept hos befolkningen. Det er funnet ut at ulike analyser innenfor lokaliseringsteori har mye til felles med smarte byer. Det å bruke metoder for lokalisering som er bevist at fungerer i praksis er et smart valg for å kunne skape smarte og gode lokasjoner innenfor den nye bydelen. Denne oppgaven har kun pirket litt i overflaten av temaet og er på mange måter bare starten av å finne sammenhengen mellom lokaliseringsteori og smarte byer. Det gjenstår fortsatt mye forskning før man kan legge frem en fullstendig oversikt over ulike analyser og metoder innenfor lokaliseringsteori som er egnet for å skape en smart bydel.
|
|---|