| Summary: | De senere årene har det blitt et stadig større fokus på de negative miljøkonsekvensene forbundet med transportsektoren. Økende bekymring for global oppvarming og andre relaterte miljøproblemer, har intensivert forskningen på alternativer til dagens diesel- og bensinbiler. Resultatet av denne innsatsen har nå begynt å vise seg. Hybridbiler er allerede på markedet, mens flere bilprodusenter i disse dager tester ut en rekke varianter av brenselcellebilen. Bruk av alternative drivstoff kan også gi miljøgevinster i forhold til diesel og bensin. I denne oppgaven har utfordringene rundt transportsektoren blitt sett i lys av Norges betydelige olje- og gassressurser. Naturgass kan inngå som råstoff i produksjon av en rekke ulike brensler, deriblant hydrogen, metanol og flytende naturgass, LNG. Livsløpsanalyser er et verktøy som kan benyttes i vurderingen av hvor store miljøbelastninger som er forbundet med et produkt eller et system. I denne studien har miljøkonsekvensene knyttet til bruk av LNG, hydrogen og metanol som drivstoff i personbiler blitt forsøkt kartlagt. LNG har blitt benyttet som drivstoff i bil med forbrenningsmotor, mens både hydrogen og metanol har inngått i et system med brenselcellebiler. Det har også blitt definert et referansesystem der bensin brukes som drivstoff i biler med forbrenningsmotor. Statoil er i disse dager i gang med utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest i Finnmark. Det er disse gassressursene som er utgangpunktet for drivstoffproduksjonen i analysen. Selve produksjonen er lagt til Melkøya. Derfra blir drivstoffene transportert til Le Havre med skip, og deretter til Genève med tog eller lastebil. Her blir de distribuert til fyllestasjoner i byen og senere fylt på små personbiler på størrelse med en Renault Twingo. Alle utslipp, materialbehov og energibehov kan knyttes til den funksjonelle enheten 150.000 km utkjørt distanse. Resultatene viser at en utskiftning av bensinbilen med et av de andre systemene for transport presentert i denne analysen, kan gi store miljøgevinster. Av de fire systemene er det hydrogenalternativet som jevnt over kommer best ut, med betydelige reduksjoner i utslipp av klimagasser og oksiddannede komponenter som f.eks. flyktige organiske forbindelser, VOC. Det er bare i forbindelse med forsuring at systemene med brenselcellebiler kommer dårligst ut. Dette skyldes miljøbelastningene forbundet med produksjon av brenselcelle og metanolreformer. Drivstoffproduksjonen gir for alle systemene et betydelig bidrag. Den er helt avgjørende med tanke på abiotisk utarming, men er ellers sjelden den avgjørende fasen i livsløpet. En stor del av utslippene fra drivstoffproduksjonen kan knyttes til prosessenes energibehov.
|
|---|