Graver ved havet : en maritim tilnærming til jernalderlandskapet på Vestvågøy i Lofoten

• Main Author: Fredriksen, Caroline
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: NTNU 2015
• Subjects: Jernalder; Arkeologi; Nord-Norge; Lofoten; Vestvågøy; graver; maritim; landskap; VDP::Humanities: 000::History: 070; Borg; Finnes; Gård; Grav; Lever; samisk
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2358484

Denne undersøkelsen har hovedfokus på jernaldergravenes spredning i landskapet på Vestvågøy i Lofoten. Jernaldergravene på øya har blitt viet lite oppmerksomhet de siste tiår. I den grad de har vært gjenstand for forskning, har de utelukkende blitt knyttet til konkrete gårder. Mange av jernaldergravene på Vestvågøy har en sterkere tilknytning til havet enn de har til enkeltgårder. Med dette utgangspunkt har jeg sett det som fruktbart å studere jernaldergravene i et maritimt perspektiv. Det maritime perspektivet har imidlertid ikke begrenset seg til å kun se gravene i relasjon til havet. Uten båt er et øysamfunn isolert fra omverdenen. Havet brukes til ferdsel, det gir mat og det tar liv. På godt og vondt vil havet alltid være i bevisstheten til mennesker som lever på en øy. Havets påvirkningskraft på mennesker har fått stor plass i den teoretiske tilnærmingen til denne avhandlingen. Jeg tror havets påvirkningskraft kvalifiserer hele landskapet på en øy til å være et maritimt landskap. Av denne grunn kan det heller ikke snakkes om et innland på en øy. Synet på jernalderlandskapet på Vestvågøy som et maritimt landskap bidrar til å kunne se forbi dikotomien land/hav. På denne måten kan kulturminnene sees i sammenheng i større grad enn ved et utelukkende terrestrisk perspektiv der strandlinja fungerer som en grenselinje i landskapet. Med hovedproblemstillingen ville jeg undersøke hvordan jernaldergravene på Vestvågøy fremstår i et maritimt perspektiv. Fremgangsmåten har vært tredelt: Først undersøkte jeg gravenes generelle spredning i landskapet ved hjelp av ArcMap og analyseverktøyet kernel density estimate. Kartanalysen resulterte i spredningskart som visualiserte konsentrasjoner med graver i undersøkelsesområdet. Neste steg i analysen innebar å vurdere gravkonsentrasjonenes landskapskontekst ved hjelp av landskapsanalyse. I område 1 var gravenes maritime tilknytning påfallende, mens de fleste gravene i område 2 manglet denne tilknytningen. Videre foretok jeg en komparativ analyse av de to områdene med vekt på gravenes ytre konstruksjon. Denne delen av analysen indikerte at gravenes ytre konstruksjon ikke varierer betydelig ved ulik landskapskontekst. Jeg har konkludert med at jernaldergravene på Vestvågøy har en sterk tilknytning til bevegelseslinjer, både på land og på vann. Den største konsentrasjonen med graver på øya ligger i tilknytning til matrikkelgårdene Buksnes og Hol/Holsmo. Denne konsentrasjonen fremstår som et focal point midt i et maritimt knutepunkt. Gravene er plassert der de er synlige for folk som ferdes i større grad enn i tilknytning til enkeltgårder. Jeg har derfor foreslått at grav og gård ikke nødvendigvis er en fast struktur som gjenfinnes i landskapet på Vestvågøy. I tillegg har jeg vist at samiske kløftgraver er tilknyttet ferdselslandskapet i like stor grad som øvrige graver. I et maritimt perspektiv er det vanskelig å opprettholde en dikotomi mellom samisk og norrøn. Underproblemstillingen i denne avhandlingen søkte å utforske hva begrepet sentralsted innebærer i et maritimt landskap. De tidligere definerte sentralstedene Borg og Buksnes var utgangspunkt for denne diskusjonen. Konklusjonen som kom frem av hovedproblemstillingen fungerte som et utgangspunkt for denne diskusjonen. Det ble i tillegg gjort en landskapsanalyse av plasseringen til Borg I:1 i landskapet. Jeg har argumentert for at Borg i større grad må sees i sammenheng med Buksnes, fordi bosetningen fremstår som et central point sett fra sør. Borg fremstår ikke som sentralt i en større ferdselssammenheng. Stedet er enkelt å unngå på reiser mellom nord og sør. Jeg tror at ulike former for makt finnes spredt i jernalderlandskapet. Jernaldergravenes spredning i landskapet antyder en sammenhengende landskapsbruk mellom Borg og Buksnes. Borg er ikke enestående når det gjelder praktfunn på øya. Funn som kan knyttes til samfunnseliten forekommer spredt i og utenfor undersøkelsesområdet. Jeg tror derfor ikke at all makt har vært konsentrert på en enkeltgård, men heller forekommer i en mer desentralisert form.