Graver ved havet : en maritim tilnærming til jernalderlandskapet på Vestvågøy i Lofoten
Denne undersøkelsen har hovedfokus på jernaldergravenes spredning i landskapet på Vestvågøy i Lofoten. Jernaldergravene på øya har blitt viet lite oppmerksomhet de siste tiår. I den grad de har vært gjenstand for forskning, har de utelukkende blitt knyttet til konkrete gårder. Mange av jernaldergrav...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Bokmål |
| Published: |
NTNU
2015
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2358484 |
| Summary: | Denne undersøkelsen har hovedfokus på jernaldergravenes spredning i landskapet på Vestvågøy i Lofoten. Jernaldergravene på øya har blitt viet lite oppmerksomhet de siste tiår. I den grad de har vært gjenstand for forskning, har de utelukkende blitt knyttet til konkrete gårder. Mange av jernaldergravene på Vestvågøy har en sterkere tilknytning til havet enn de har til enkeltgårder. Med dette utgangspunkt har jeg sett det som fruktbart å studere jernaldergravene i et maritimt perspektiv. Det maritime perspektivet har imidlertid ikke begrenset seg til å kun se gravene i relasjon til havet. Uten båt er et øysamfunn isolert fra omverdenen. Havet brukes til ferdsel, det gir mat og det tar liv. På godt og vondt vil havet alltid være i bevisstheten til mennesker som lever på en øy. Havets påvirkningskraft på mennesker har fått stor plass i den teoretiske tilnærmingen til denne avhandlingen. Jeg tror havets påvirkningskraft kvalifiserer hele landskapet på en øy til å være et maritimt landskap. Av denne grunn kan det heller ikke snakkes om et innland på en øy. Synet på jernalderlandskapet på Vestvågøy som et maritimt landskap bidrar til å kunne se forbi dikotomien land/hav. På denne måten kan kulturminnene sees i sammenheng i større grad enn ved et utelukkende terrestrisk perspektiv der strandlinja fungerer som en grenselinje i landskapet. Med hovedproblemstillingen ville jeg undersøke hvordan jernaldergravene på Vestvågøy fremstår i et maritimt perspektiv. Fremgangsmåten har vært tredelt: Først undersøkte jeg gravenes generelle spredning i landskapet ved hjelp av ArcMap og analyseverktøyet kernel density estimate. Kartanalysen resulterte i spredningskart som visualiserte konsentrasjoner med graver i undersøkelsesområdet. Neste steg i analysen innebar å vurdere gravkonsentrasjonenes landskapskontekst ved hjelp av landskapsanalyse. I område 1 var gravenes maritime tilknytning påfallende, mens de fleste gravene i område 2 manglet denne tilknytningen. Videre foretok jeg en komparativ analyse av de to områdene med vekt på ... |
|---|