| Summary: | Effektkjøring i vannkraftverk gir økt variasjon i vannstand med mulige skadelige effekter på organismer som lever i elver. Fisker, som forekommer i de grunne habitatene av elva, kan være sårbare for stranding og dermed ha økt dødelighet. Effekten av tetthet påvirkning på dypt eller grunt habitatbruk for årsyngel av ørret (Salmo trutta L.) ble undersøkt i eksperimentelle bekker liten skala (10m2). Tetthet påvirket ikke habitatbruk om sommeren, hvor yngel før ble modellert etter individuell kroppsstørrelse og som relative størrelse av større ørret (1-åringer). Om høsten ble en forskjell observert mellom behandlingene der større ørret var tilstede og der disse var fraværende. Mellom-kohort-konkurransen fra eldre, og dermed større, fisk (2-5 ganger større enn yngelen) påvirket kraftig yngelens habitatbruk ved at grunnere habitat ble brukt. Innad yngel-årsklassen viste kroppstørrelse en positiv korrelasjon med sannsynligheten for å bruke det dype habitatet. Sesongvariasjon ble observert hvor større fisk var tilstede, i form av at om sommeren var det en negativ korrelasjon mellom kroppstørrelse og sannsynlighet for å velge det dype habitatet, mens om høsten var denne korrelasjonen positiv. Tidligere arbeid med identisk oppsett for laks (Salmo salar L.) viste samme resultat som hos ørret, selv om lakseyngel viste en høyere preferanse for dypt habitat og hadde tetthetsavhengig habitatbruk om høsten. Resultatene fra dette studiet tyder på at eventuell dødelighet fra effektkjøring i den grunne delen av elva vil resultere i ledige territorier som vil bli gjenintatt av individer fra de dypere delene av elva i en sink-source dynamikk og dermed gi grunnlag for additiv dødelighet i respektive populasjoner.
|
|---|