Elevers begrunnelsesmåter i sannsynlighet - En kvalitativ studie av 1T- og 1P-elevers begrunnelsesmåter i sannsynlighet
Denne masteroppgaven forsøker å bidra til å kartlegge elevers begrunnelsesmåter i sannsynlighet ved å besvare denne problemstillingen: Hvilke begrunnelser bruker 1T- og 1P-elever i diagnostiske oppgaver i sannsynlighet? Studien har et sosialkonstruktivistisk perspektiv på læring og tar i bruk tidlig...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
NTNU
2015
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2352641 |
| Summary: | Denne masteroppgaven forsøker å bidra til å kartlegge elevers begrunnelsesmåter i sannsynlighet ved å besvare denne problemstillingen: Hvilke begrunnelser bruker 1T- og 1P-elever i diagnostiske oppgaver i sannsynlighet? Studien har et sosialkonstruktivistisk perspektiv på læring og tar i bruk tidligere forskningsresultater om forståelse, misoppfatninger og begrunnelser i sannsynlighetsregning. Studien er en kvalitativ kasusstudie med fleksibelt design og ble gjennomført med et utvalg av 15 elever fra 1T og 1P på en videregående skole i Nordland. Det ble brukt to former for datainnsamling. Disse var elevbesvarelser på et sett med skriftlige oppgaver og observasjoner av en elevgruppe fra 1T og en elevgruppe fra 1P som diskuterte et annet sett med oppgaver. Observasjonene ble dokumentert ved hjelp av lydopptak. Oppgavene som blir brukt i studien er hentet fra tidligere forskningsstudier. Tidligere har mange av oppgavene blitt brukt som diagnostiske oppgaver i sannsynlighet. I denne studien blir oppgavene derimot brukt til å kartlegge hvilke begrunnelsesmåter elevene bruker i møte med disse oppgavene Datamaterialet ble analysert ved hjelp av den konstant komparative analysemetoden. Analysen viste at elevene brukte tre forskjellige former for begrunnelser. Disse var matematiske begrunnelser, følelsesmessige begrunnelser og begrunnelser som refererer til konkreter. Flere av begrunnelsene elevene brukte førte til at de ikke fikk korrekt svar på oppgavene. Det var også eksempler på at selv om begrunnelsene ikke var matematiske korrekte fikk elevene korrekt svar på oppgavene. Det kan altså være vanskelig å avgjøre hvilken forståelse elever har i sannsynlighetsregning uten å se på begrunnelsene og resonnementene elevene bruker. I så måte blir denne studien et viktig bidrag til å få et sammenhengende rammeverk av begrunnelser som elever tar i bruk i sannsynlighet. |
|---|