| Summary: | Denne masteroppgaven er en produksjonesanalyse av gruva i Ballangen. Gruva er eid av Franzefoss Miljøkalk AS og driftet av Leonard Nilsen og Sønner og det tas ut dolomitt. Resultatene i analysen er basert på to datainnsamlinger i form av aktivitetsstudier, DILO-studier og intervju. Fokuset for produksjonsanalysene er produktivitet og produksjonskostnader, og målet var å finne eventuelt forbedringspotensial i driften med tanke på disse to fokusområdene. Datainnsamlingen tok sikte på å få informasjon om utnyttelsesgrad av stuffer og maskiner, tilgjengeligheten til maskiner og årsaker til avbrudd og heft i produksjonen. Konklusjonen som er dratt som følge av produksjonsanalysen er som følgende: For å sikre jevnere drift bør det være fokus på kiling i knuseren. En reduksjon av dette hadde gitt mindre kostnader på pigger og mindre ventetid for dumper og hjullaster. For å oppnå dette kan det gjøres forsøk med kilkutt, og det bør fokuseres på sortering og trimming av røys ved lasting. Oppredningsverket har lavere tilgjengelighet enn gruvemaskineriet, noe som fører til at det blir begrensende faktor, en økning av oppetiden på oppredningsverket kunne ført til mindre behov for kveldsskift. Det er ikke funnet noe som tilsier at driftskostnadene i gruva kan reduseres foruten prosjektet for å redusere drivstofforbruk og økt oppetid på knuser. Utnyttelse av tilgjengelig skifttid er høy, både for maskiner og personale og det er ikke funnet ikke-verdiskapende tid som kan unngås. Bemanningen er gruva er allerede lav, og det det kan ikke anses som en mulighet til å drive med lavere bemanning enn det allerede blir. Ettersom gruva blir større og dermed syklustiden lengre bør det transporteres med to dumpere for å gi jevn drift på oppredningsverket. Dersom sortering og trimming av røys prioriteres, anses det ikke som nødvendig med egen hjullasteroperatør. Av resultatet av datainnsamlingen fremkommer det ikke noe tydelig forbedringspotensial med tanke på gruvedriften utenom punktene over Tilgjengeligheten på maskinene er høy, og utnyttelsesgraden er tilstrekkelig til å produsere nok til å dekke behovet til oppredningsverket.
|
|---|