Sosiale roboter i omsorgstjenestene – hva kan vi lære?: en kvalitativ, empirisk undersøkelse i omsorgsenheter for personer med demens som har anskaffet selroboten Paro

NORSK: Studien er motivert av en interesse for hvordan implementeringen av velferdsteknologiske løsninger kan organiseres i helse- og omsorgstjenestene i Norge. Offentlige utredninger tar til orde for at framtidens tjenestetilbud vil inkludere mange former for velferdsteknologi. Dermed kan det være...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Heilemann, Nina Birgitte
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2013
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/143682
Description
Summary:NORSK: Studien er motivert av en interesse for hvordan implementeringen av velferdsteknologiske løsninger kan organiseres i helse- og omsorgstjenestene i Norge. Offentlige utredninger tar til orde for at framtidens tjenestetilbud vil inkludere mange former for velferdsteknologi. Dermed kan det være interessant å finne ut om hva dagens brukere av en sosial robot mener er viktig ved organiseringen av slike utviklingsprosjekter. Studien beskriver ulike sider ved implementeringen av den sosiale selroboten Paro i fem omsorgsenheter. Selroboten, som et hjelpemiddel, er spesielt designet for kommunikasjon og terapeutisk bruk overfor personer med demens. Studien forsøker å finne de viktigste organisatoriske faktorene ut fra ansatte og ledernes erfaringer i sine prosjekter. Studien har en kvalitativ design med fire fokusgruppeintervjuer og ni individuelle intervjuer. Resultatene fra intervjuene sammenlignes så med ti strukturelle og prosessuelle suksessfaktorer for gjennomføring av prosjekter generelt. Resultatene indikerer at selv om alle de ti suksessfaktorene er viktige for utfallet av prosjektene, er de to viktigste: 1. Ansattes vurderer at hjelpemidlet er nyttig i det daglige arbeidet. 2. Hjelpemidlet lar seg integrere i enhetens verdigrunnlag og arbeidsmetoder. ENGLISH: The study is motivated by an interest in how to organize the implementation of welfare technology in the health and care services in Norway. The thesis describes the implementation of the social commitment robot Paro as a tool in five care units. The robotic baby harp seal Paro is designed specifically for communication and therapeutic purposes for people with dementia. The study focuses on finding organizational factors the employees and the managers regard as the most important in their projects. The study has a qualitative design with four focus group and nine individual interviews. The findings are compared to ten structural and procedural factors for successful project completions in general. The results indicate that although all the ten success factors are important, the two most important successful factors are: 3. The employees find the tool useful in their daily work. 4. The tool can be integrated into the value base of the unit and working methods.