| Summary: | Storelva har vært fullkalket siden 1996. Kalkingen har ikke gitt den forventede økningen i fangst av laks. Vassdraget avviker således fra erfaringene man har fra andre kalka elver på Sørlandet. Flere hypoteser er tidligere vurdert. Av disse står aluminium (Al) i brakkvann (BV) sterkest. Giftigheten i surt vann skyldes Al. Kalking har som kjemisk mål at Al skal avgiftes (omdannes fra giftige til ufarlige former). Når avgiftet og/eller humusbundet Al fra ferskvann (FV) kommer i kontakt med saltvann (SV) dannes det på nytt giftige former i BV. Selv om smolt som holdes i bur i BV akkumulerer Al på gjellene, har det har ikke vært mulig å kople dette til responser (effekter målt som endring i gjeller, blodsalter og dødelighet) som kunne forklare lav overlevelse fra smolt til voksen laks. Tidligere er det gjort observasjoner som kan tyde på at smoltvandring påvirkes negativt av Al i BV. Forsøkene i 2007 hadde som hovedmål å belyse effekter av Al på smoltvandring i BV. Resultatene viser at smoltvandringen stanset opp tilnærmet umiddelbart etter at smolten kom inn i 4-6 ppt saltholdighet i BV. Mesteparten av smolten forble i dette BV-området i > 4 uker. Et lite antall smolt vandret mot saltere vann. Vandringshastigheten var unormalt lav i det mest Al-belastende vannet, økte med avtagende belastning og var høy når saltinnholdet var høyt. Fisk eksponert i bur innenfor samme område akkumulerte betydelige mengder aluminium på gjellene. Resultatet tyder på at aluminium i BV hemmer utvandring og således kan påvirke overlevelse fra smolt til voksen laks. Direktoratet for naturforvaltning (DN)
|
|---|