Overvåking av Tanavassdraget. Årsrapport for 2001

Årsliste 2002 I 2001 ble det utført vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser på 7 lokaliteter i Tana-vassdraget. Frem til 1992 ble det registrert betydelig til sterk bakteriologisk forurensning nedstrøms Karasjok. Fra 1993 ble de hygieniske forholdene betydelig forbedret grunnet det nye rensean...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Traaen, T.
Other Authors: Traaen, T. - Project manager
Format: Report
Language:unknown
Published: Norsk institutt for vannforskning 2001
Subjects:
Bru
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/211809
Description
Summary:Årsliste 2002 I 2001 ble det utført vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser på 7 lokaliteter i Tana-vassdraget. Frem til 1992 ble det registrert betydelig til sterk bakteriologisk forurensning nedstrøms Karasjok. Fra 1993 ble de hygieniske forholdene betydelig forbedret grunnet det nye renseanlegget i Karasjok. Fosfortilførslene ble også betydelig redusert. I 2001 var konsentrasjonen av termostabile koliforme bakterier ved Tana bru og Seida de laveste som er observert siden overvåkingen startet i 1988. Alle prøvestasjonene hadde klassifiseringen "god" eller "meget god" i følge SFTs vannkvalitetskriterier. Tana har episodisk høyt innhold av partikler grunnet erosjon, noe som fører til episodisk høye konsentrasjonene av totalfosfor, spesielt i nedre deler av vassdraget. På grunn av effektive renseanlegg er vassdraget som helhet lite påvirket av næringssalter og organisk stoff fra tettstedene. Medianverdiene av totalfosfor varierte i 2001 mellom 6,0 og 8,0 µgP/l, noe som gjennomgående var ca 2 µgP/l høyere enn i 2000. Også referansestajonen oppstøms Karasjok hadde økt fosforinnhold, noe som indikerer at økningen ikke skyldtes økt forurensning, men hadde klimatiske årsaker. Der var ingen forsuringseffekter i vassdraget. Vannets innhold av tungmetaller lå på normalt bakgrunnsnivå. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen