| Summary: | Effektene av vannbehandling med henholdsvis lut og silikat har vært undersøkt på den relikte Atlantiske laksen blege ved Syrtveit Fiskeanlegg. I tillegg til avsyring av råvannet fra Bygelandsfjorden med de to metodene, ble det også gjort forsøk med tilsetting av 50 µg Al/L for å simulere en sur episode. Til tross for at det kjemisk sett ikke var mulig å måle klare forskjeller i aluminiumskjemi mellom kar behandlet med lut og silikat, var det store forskjeller mellom fisk i kar med de to avsyringsmetodene. Resultatene viste klare fordeler med bruk av silikat i forhold til lutbehandling, spesielt ved korte oppholdstider etter avsyring (10 min.) I karene med Al tilsetning var det ingen dødelighet når vannet var behandlet med silikat, mens det var noe dødelighet i kar med lutbehandling. Blodprøvene viste ingen signifikante forskjeller mellom lut og silikat, men det var en tendens til større spredning i plasmaklorid-verdiene (større standardavvik) for fisk i kar avsyret med lut. Det som gav de tydligste forskjellene mellom lut og silikat var kvantitative målinger av mengden utfelt aluminium på gjellene. Det var gjennomgående mye mer aluminium på gjellene til fisk som gikk i kar med lut i forhold til silikat. I kar hvor en tilsatte ekstra Al ved 10 minutters oppholdstid hadde fisk i kar med lut hele 6 ganger mer Al på gjellene, mens i tilsvarende kar uten Al tilsetning var mengden 4 ganger høyere hos fisk i kar med lut i forhold til silikat. Dette bildet understøttes av de histrologiske gjellestudiene. Forskjellene skyldes mest sannsynlig at silikat, i motsetning til lut, reagerer svært raskt med aluminium og danner komplekser som ikke lengre bindes til fiskegjellen, og dermed blir ugiftige. På bakgrunn av disse resultatene vil NIVA anbefale at en går over til å bruke silikat som avsyringsmiddel ved Syrtveit Fiskeanlegg. Otteraaens brugseierforening
|
|---|