| Summary: | Kjøkkenbukta/Store Bleikvann fungerer som resipient for gruveavgang og gruvevann fra Bleikvassli Gruber. Prøver av overflatesedimentet i ulik avstand fra deponeringsstedet ble hentet inn høsten 1991 for å studere utlekking av sediment- bundne metaller og deres biotilgjengelighet. Parallellt ble det gjort tilsvarende tester med avgang med og uten tilførsel av gruvevann. Forholdet sediment vann var 1: 5 i testakvariene. Som referanse ble det brukt sediment fra Røssvann. Resultatene fra karakteriseringen av sedimentene indikerer at det under deponeringen av avgangen finner sted en separasjon der deler av det finpartikulære metallrike materialet transporteres vekk fra deponeringsområdet. Resultatene viser at alle sedimentene fra resipienten karakteriseres som sterkt forurenset med tungmetaller, etter SFT's vurderings- system for metallbelastning av innsjø-sedimenter. Fysisk-kjemiske forhold i vannfasen over test-sedimentene ble registrert gjennom testperioden (des. 91 til okt. 92) ved uttak av månedlige vannprøver. Resultatene viser en betydelig syreproduksjon og utlekking av metaller til vannfasen. Størst er denne effekten fra avgang med surt gruvevann og fra sedimentet fra ytre deler av deponeringsområdet, st.B6. Ved starten av forsøket viste toksisitets-tester som ble utført med sediment fra B6 akutt dødlighet for Daphnia pulex etter ett døgn, og etter to døgn i sediment bestående av avgang med gruvevann. Det er særlig disse to sedimentene som gjennom forsøksperioden utvikler en vannkvalitet over sedimentet som viser en betydelig gifteffekt. Algetester og Daphnia tester bekrefter dette og resultatene viser at toksisiteten øker utover i testperioden. Dette er særlig tilfelle etter at testdyrene i Gammarus testen får bevege seg fritt på sedimentoverflaten. Bioturbasjonen førte også til økt og tildels betydelig utlekking av metaller til vannfasen over sedimentene. Statens forurensningstilsyn (SFT)
|
|---|