| Summary: | En hel rekke melangesoner og tulknyttede ultramafiske linser med klebersteinsforekomster er tidligere kartlagt innenfor det som er benevnt Linnajavri Nordområde, dvs. den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellgryggen Gaskavarre i SØ. Det er gjort magnetiske modellberegninger av den antatt største ultramafittkroppen , linsen Cohkul-1 (jfr. Lindahl og Nilsson, 2002) som har et relativt lite utgående i dagen, men som har en tilknyttet stor helikoptermålt magnetisk anomali. De flymagnetiske måleprofilene er plottet oppå topografiske og geologiske kart ( fra Lindahl og Nilsson, 2002). In-situ magnetiske målinger viser at det bare er ultramafitten som er magnetisk. Det er gjort magnetiske modellberegninger over utgående av ultramafittlinsen ved Cohkul. Det er modellert på et utplukk fra det magnetiske griddet (med programvare for 2 1\/2D modellering), og på flylinjeprofiler (3D modellering). Modellformen framstår som en tykk og noe vridd diskos. Ellers minner formen om mange av de utgående linsene som er kartlagt. Dyprekkevidden kan være 300 til 500 m. Modellberegninger er sensitive for modellert dyp til topp av det magnetiske legemet. Følsomheten er relativt mye mindre for dypet til bunn av legemet. Det bør tas prøver for petrofysiske undersøkelser fra ultramafitten. Dette vil redusere usikkerheten ved modellberegningene. helikoptergeofysikken er generelt for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som de minstre ultramafittene gir. Det anbefales magnetiske bakkemålinger over ultramafitten ved Cohkul. Bakkemålingene bør legges over utgående. Da vil en få et sikrere grunnlag for å modellere dyp og fall til kroppen mot nordøst. Kart over magnetfeltet med foreslåtte bakkeprofiler er vist på en figur. 50481
|
|---|