Georadarmålinger ved Endletvatn og Nedre Æråsvatn på Andøya, Nordland

I forbindelse med kartlegging og undersøkelser av sedimenter fra slutten av siste istid nordligst på Andøya, har NGU utført georadarmålinger i et område like vest for sørenden av Endletvatn og langs vestsiden av Nedre Æråsvatn.\rMålingene omfatter14 profiler med samlet lengde 2,6 km.\rI måleområdene...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Tønnesen, Jan Fredrik
Format: Report
Language:Norwegian
Published: 2007
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/2664818
Description
Summary:I forbindelse med kartlegging og undersøkelser av sedimenter fra slutten av siste istid nordligst på Andøya, har NGU utført georadarmålinger i et område like vest for sørenden av Endletvatn og langs vestsiden av Nedre Æråsvatn.\rMålingene omfatter14 profiler med samlet lengde 2,6 km.\rI måleområdene opptrer det en forholdsvis kraftig hovedreflektor \/ bunnreflektor som mest sannsynlig representerer fjelloverflaten.\rDybderekkevidden for georadarmålingene ser ut til å være begrenset til 10-11 meters dyp, og hovedreflektoren er derfor bare kartlagt i deler av løsmassebassenget vest for sørenden av Endletvatnet. Bassenget grunner opp mot nord og øst hvor hovedreflektoren ligger fra 6 til mindre enn 4 meters dyp og grunner bratt opp mot åsen i sør. Langs vestgrensen for måleområdet er dypet større enn 10 m de sørligste 250 m. I øvre del av løsmassene er det kraftig reflektivitet ned til et dyp som varierer fra 4 til 8 m, og det er sannsynlig at dette i hovedsak representerer organisk materiale, vesentlig myrtorv. Løsmassene under med svak reflektivitet er trolig forholdsvis finstoffrike innsjøsedimenter med mer begrenset innhold av organisk materiale.\rLangs vestsiden av Nedre Æråsvatn varierer dypet til hovedreflektoren fra 1 til 8-9 m og med det største dypet like nord for midten av det 370 m lange profilet. Det er en tilsvarende grense i løsmassene som i det andre området, den ligger stort sett 3-4 m dypt, men skråner ned til 6 meters dyp der hovedreflektoren ligger dypest. Denne fordypningen av overflatelaget ser ut til å være en innfylt erosjonsform i avsetningene under. 53700