Resistivitetsmålinger ved Masi, Fiednajohka og Riednajavre og implikasjoner for malmleting. Kautokeino kommune, Finnmark
For å kunne gjennomføre effektive malmletingskampanjer med geofysikk og geokjemi i områder med mer eller mindre sammenhengende løsmasseoverdekke slik som på Finnmarksvidda, er det viktig å kartlegge tykkelsen av de kvartære avsetningene i tillegg til eventuelle rester av underliggende dypforvitring....
| Main Authors: | , |
|---|---|
| Format: | Report |
| Language: | Norwegian |
| Published: |
2015
|
| Subjects: | |
| Online Access: | https://hdl.handle.net/11250/2664335 |
| Summary: | For å kunne gjennomføre effektive malmletingskampanjer med geofysikk og geokjemi i områder med mer eller mindre sammenhengende løsmasseoverdekke slik som på Finnmarksvidda, er det viktig å kartlegge tykkelsen av de kvartære avsetningene i tillegg til eventuelle rester av underliggende dypforvitring. For å undersøke disse forholdene har NGU utført resistivitetsmålinger over to områder ved Fiednajohka og Riednajavre i Kautokeino kommune. I tillegg har vi målt et tilsvarende profil ved Masi for å lette tolkningen av et dypseismisk profil som ble samlet inn i 2012 av Universitetet i Bergen. Opp til 40 m tykke løsmasser finnes ved Fiednajohka og Riednajavri. Ved Fiednajohka opptrer dypforvitring langs Stuoragurraforkastningen (såkalt lineær forvirting). Et ca. 20-25 m tykt lag med oppsprukket og forvitret berggrunn (flateforvitring) er tolket under løsmassene i Riednajavre-området. Ved leting etter mineralforekomster i disse områdene vil dyp moreneprøvetaking være nødvendig. De store mektighetene av løsmasser viser at tradisjonell grunn moreneprøvetaking ikke er en egnet malmletingsmetode i store deler av Kautokeino-Masi området. Reulatene indikerer også at prekvartær dypforvitring har vært beskyttet mot erosjon der løsmassene er tykke slik som tidligere påvist ved graving og boring i Sargejohka-området sør for Karasjok. Slike forhold til også være viktige å ta i betraktning ved planlegging av større malmletingskampanjer der dyp moreneprøvetaking og bakkegeofysikk inngår. Dypforvitringen vil medføre at hovedelementer lutes ut og sporelementer som f.eks. basemetaller oppkonsentreres slik som observert i regionale morenetakinsstudier i Nord-Finland. En kan dermed konkludere at morene på Nordkalotten og Østlandet i stor grad består av istransportert dypforvitring.Ved å sammenligne geofysiske anomalier i Reidnajavri- og Bidjobagge-områdene framkommer et område nord for Riednajavri og Oaivusvarri som det mest interessante for leting etter kopper-gull mineraliseringer. Vi anbefaler også å vurdere om koppermineraliseringen ... |
|---|