| Summary: | Utgangspunktet for oppgaven er kravet om lav- og nullutslippsløsninger i alle norske fergeanbud fra 2023, og konsekvensene av dette for de 27 fergesambandene i Nordland. Oppgaven har beregnet kostnader og utslippsreduksjoner ved elektrifisering og hydrogenifisering av fergesambandene i fylket, og vurdert mulige ringvirkninger av miljøkravet for Norge og Nordland. Oppgaven finner at både elektrifisering og hydrogenifisering av fergesambandene er beregnet å medføre netto-merkostnader på samtlige fergesamband i Nordland, og en kombinasjon av de to løsningene er funnet å være mest hensiktsmessig, gitt beregnet tiltakskostnad, teknologisk modenhet, samt ferge- og sambandskarakteristikker. Det er et betydelig spenn i beregnet tiltakskostnad mellom de ulike sambandene, og gjennomgående har samband med lavt energibehov, høyere tiltakskostnad og vice versa. Investeringskostnader er funnet å være den største kostnadsdriveren ved elektrifisering, mens drivstoffkostnader er den største kostnadsdriveren ved hydrogenifisering. Endrede forutsetninger, slik som redusert hydrogenpris, økt CO2-avgift og reduserte investeringskostnader har moderat innvirkning på det totale kostnadsbildet, og endrer i noen tilfeller hvilken drivstoffteknologi som er mest kostnadseffektiv. Det er beregnet at elektrifisering og hydrogenifisering vil medføre vesentlige utslippsreduksjoner, målt i tonn CO2. Oppgaven diskuterer også mulige ringvirkninger strengere miljøkrav for fergedrift kan ha, med utgangspunkt i Porterhypotesen. Innføring av lav- og nullutslippsløsninger på fergesambandene i Nordland virker, gitt velutformede miljøkrav, å kunne medføre konkurransefortrinn vis-a-vis utenlandske konkurrenter, eksempelvis innen fergebygging, hydrogenproduksjon og grønn skipsfart generelt. Beregnede tiltakskostnader for utslippskutt på fergesamband i Nordland er høyere enn det som er beregnet for ferger generelt i Norge i «Klimakur 2030». Dette kan tale mot å elektrifisere eller hydrogenifisere alle fergesamband i Nordland i dag, og heller kanalisere ressurser mot andre, mer kostnadseffektive, utslippsreduksjonstiltak. Til syvende og sist er lav- og nullutslippsferger i Nordland ikke utelukkende et spørsmål om tiltakskostnader og utslippskutt, men også et verdimessig spørsmål om hvordan disse hensynene skal vektes mot andre hensyn når miljøtiltak skal utformes og innføres. nhhmas
|
|---|