Taushet er ikke det samme som samtykke: Evaluering av Trøndelag fylkeskommunes arbeid med samisk

Denne rapporten er resultatet av et oppdragsarbeid som Samisk senter ved Nord universitet og Nordlandsforskning har utført for Trøndelag fylkeskommune. Oppdraget gikk ut på å kartlegge fylkeskommunens arbeid med samiske saker, med særlig fokus på Saemien raerie, Samisk råd. Undersøkelsen er gjennomf...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Åberg, Ingvill Bjørnstad, Paulsen, Majken
Format: Report
Language:Bokmål
Published: Nord universitet 2024
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3111823
Description
Summary:Denne rapporten er resultatet av et oppdragsarbeid som Samisk senter ved Nord universitet og Nordlandsforskning har utført for Trøndelag fylkeskommune. Oppdraget gikk ut på å kartlegge fylkeskommunens arbeid med samiske saker, med særlig fokus på Saemien raerie, Samisk råd. Undersøkelsen er gjennomført som en kartlegging av Saemien raerie, og fylkeskommunens koordineringsgruppe for samisk. Undesøkelsen av Saemien raerie viser noen klare, om enn ikke entydige, signaler. På den ene siden kommer det til uttrykk at rådet oppleves som et svært verdifullt og viktig organ. Alle medlemmene vi har intervjuet, uttrykker at Saemien raerie har verdi som informasjonskanal, og at rådet bidrar til dialog mellom det samiske samfunnet og fylket og mellom det samiske samfunnet og andre aktører som også deltar i Saemien raerie. Nytten av nettverksbygging, og nødvendigheten av å ha et organ som kan omsette interesser til politikk, blir framhevet. På den andre siden blir det trukket fram hindringer for deltagelse, vanskeligheter, og en opplevelse av ikke å være likeverdige parter i rådet. Det stilles spørsmål ved gjennomslagskraften rådet har. Hvordan deltakerne opplever rådets relevans varierer, og framstår som påvirket av hvilken sektor man tilhører. Videre etterlyses en sterkere fellesskapsorientering og større rom for samiske perspektiver i flere av intervjuene. Det kommer tydelig til uttrykk et opplevd skille mellom det samiske samfunnet og majoritetssamfunnet. Dette erfares på ulikt vis av deltakerne. Noen trekker fram viktigheten av å ha aktører som fungerer som oversettere mellom det samiske samfunnet og offentlige strukturer, og peker på rådet som en vellykket arena for slik oversettervirksomhet. Andre er mer kritiske, og gir uttrykk for avstand mellom rådet og samiske virkeligheter, og at møtestrukturen oppleves som en majoritetsdominert praksis. Det gis også uttrykk for at møteformatet med rask saksgang og korte innlegg ikke åpner for kunnskap de kunne ønske å få formidlet om samiske erfaringer og perspektiver. Det ...