Summary: | Alpine dykkender har hatt en til dels svært negativ bestandsutvikling i nordområdene. I løpet av de siste 20 årene har antall overvintrende dykkender gått tilbake med omkring 60 % i Østersjøen. Sjøorre (Melanitta fusca) er nå klassifisert som «sterkt truet» (EN) på den internasjonale rødlista. Havelle (Clangula hyemalis), som tidligere var den mest tallrike dykkanda i Østersjøen, har gått tilbake fra over 4 millioner til omkring 1,5 millioner individer i løpet av den siste 20 års perioden. Dette har resultert i at havelle nå er klassifisert som sårbar (VU) på den internasjonale rødlista. I Norge har også bestandsutviklingen for alpine dykkender vært negativ. Tre av de fire artene ble rødlistet i 2010. Bergand er plassert i kategorien (VU) og sjøorre og svartand er vurdert som nær truet (NT). Det foreligger ingen nyere systematiske registreringer av hekkelokaliteter for disse fire artene i Nord-Trøndelag. For å skaffe en oversikt over bestandssituasjonen for de alpine dykkendene i Nord-Trøndelag, ble det i 2013 og 2014 gjennomført et omfattende kartleggingsarbeid. Det ble i dette arbeidet særlig fokusert på de fire nasjonalparkene. To av de fire nasjonalparkene i Nord-Trøndelag strekker seg inn i nabofylker, Børgefjell i Nordland og Skarvan-Roltdalen i Sør-Trøndelag. Disse nasjonalparkene er i sin helhet inkludert i undersøkelsen. Denne undersøkelsen viser at alle de fire alpine dykkendene fortsatt hekker i Nord-Trøndelag. Bestandssituasjonene for svartand betraktes som god. Den ble registrert hekkende i alle kommuner langs riksgrensa, fra Meråker i sør til Hattfjelldal i nord. Havelle er betydelig mindre tallrik og hekkelokalitetene er knyttet til de mest alpine områdene. De fleste hekke-lokalitetene ligger i de nordøstlige deler av undersøkelsesområdet. Bergand er fåtallig, og hekking ble konstatert på bare seks lokaliteter. Hekkebestanden for sjøorre må betraktes som marginal. Det ble registrert hekking på to lokaliteter, en i Meråker og en i Røyrvik. På bakgrunn av denne undersøkelsen vurderes ...
|