| Summary: | Masteroppgave i tilpassa opplæring - Høgskolen i Bodø, 2010 De internasjonale undersøkelsene PISA (Program for International Student Assessment) og PIRLS (Progress in International Reading Literacy) avdekker store variasjoner i leseferdigheter blant norske elever. Det avdekkes også et stort sprik mellom de sterkeste og svakeste leserne, og mellom gutter og jenter. Som en konsekvens av resultatene har utdannings- og forskningsdepartementet satset på strategier for stimulering av leselyst og leseferdighet gjennom prosjektet Gi rom for lesing! (Utdannings- og forskningsdepartementet 2003). I mai 2004 ble de første nasjonale prøvene i lesing gjennomført som et forsøk på å kvalitetssikre leseopplæringen i Norge. Prøvene gjennomføres for 2009 i lesing, matematikk og engelsk for 5. og 8. trinn, og skal være et redskap for læreren i den videre opplæringen. I vårt samfunn regnes gode leseferdigheter som inngangsporten til informasjonsuthenting og videre kunnskapstilegnelse på stort sett alle arenaer. I takt med samfunnsutviklingen synes det generelt sett å være slik at kravene til effektive leseferdigheter stadig øker. Mange barn og unge kommer til kort både i og utenfor sin skolehverdag som følge av svake leseferdigheter. Lesing er en ferdighet mange definerer som et produkt av delferdighetene avkoding og forståelse. Avkodingen er den tekniske siden av lesingen og kan automatiseres. Leseforståelse krever aktivitet på et høyere kognitivt nivå enn avkoding. Formålet med lesing er å forstå det som leses, gjennom å hente mening ut av teksten. I denne oppgaven ønsker jeg å se nærmere på to prøver som er aktuelle i forhold til avdekke elevenes leseferdigheter, nemlig Carlsten leseprøve og den Nasjonale prøven i lesing for 8. trinn. Problemstillingen og utgangspunktet for denne oppgaven er i hvilken grad de nevnte prøvene kan identifisere lesehastigheten eller leseforståelsen som hovedproblemet hos den svake leseren blant gutter på 8. trinn. Hver for seg er verken Carlsten leseprøve eller den Nasjonale leseprøven en tilstrekkelig god indikator i forhold til problemstillingen, som dreier seg om i hvilken grad det er mulig å identifisere lesehastighet eller leseforståelse som hovedproblem hos den svake leseren. Men sammenholdt og ved dynamisk bruk og oppfølging av resultatene fra den Nasjonale prøven i lesing i etterkant, er det min oppfatning at kan dette være gode redskaper for å vise hva som kan tenkes å være hovedutfordringen hos den svake leseren. På denne måten dannes grunnlaget for den videre og tilpassede opplæringen for hver enkelt elev. Forskningsspørsmålet belyses gjennom en sammensatt (embedded) singelcase hvor jeg gjennomfører en studie med et visst antall analyseenheter som min case. Analyseenhetene mine vil være de guttene som har for dårlig leseferdighet i følge Carlstenprøven.
|
|---|