| Summary: | Mastergradsoppgave i tilpassa opplæring - Høgskolen i Bodø, 2009 Intensjonene om en tilpasset opplæring for alle står veldig sterk i både Opplæringsloven (1998) og Kunnskapsløftet, som er gjeldende læreplan i grunnskolen i dag. Hver enkelt elev har krav på å få en tilpasset opplæring ut fra sine evner og forutsetninger. Hvis det viser seg at de ikke får et tilstrekkelig utbytte av den ordinære undervisningen som gis kan de få tilbud om spesialundervisning hvis det ligger en sakkyndig vurdering til grunn. Det viser seg i følge forskning som er gjort på området at intensjonene ikke samsvarer helt med det som er realiteten i skolene. Det kan være mange årsaker til at ting ikke fungerer slik det skal, f.eks. liten tilgang til ressurser, svak kompetanse hos lærerne, osv. Men det vi også vet er at en mangelfull tilpasset opplæring eller spesialundervisning kan få store konsekvenser for de personene dette måtte gjelde. De får som oftest store faglige vansker og sosiale tilpasningsproblemer gjør seg også gjeldende hos de fleste av dem. Jeg ønsket med min oppgave å se nærmere på hva tidligere forskning sier om dette, og i den forbindelse ønsket jeg å fortelle historien til ei ung jente som har opplevd å falle utenfor i skolesystemet. Jeg ville se om det hun og hennes nærmeste fortalte samsvarte med det forskningen sier i forhold til intensjon og realitet rundt tilpasset opplæring/spesialundervisning. Resultatet av min undersøkelse viste at hennes historie stemte veldig godt overens med det som andre i lignende situasjon har sagt før henne, men også i forhold til hva forskerne sier om den tilpassede opplæringen og spesialundervisningens funksjon i skolen. Hvem har så ansvaret for at opplæringen i skolen skal fungere slik intensjonen tilsier? Det kreves kompetente lærere, samt en bred oppfølging fra skoleledelse og deres overordnede instanser som kommune, fylke og stat. Alle må ta sin del av ansvaret, og bidra til at alle får en tilpasset opplæring ut fra evner og forutsetninger. Jeg håper at min oppgave kan være en liten tankevekker til dagens lærere og deres overordnede, men også en motivasjonsfaktor for både min historieforteller og andre i samme situasjon til å ta tak i sin egen situasjon og prøve å gjøre noe med den til tross for all frustrasjon som ligger bak dette.
|
|---|