| Summary: | Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2013 Undersøkelsen er relatert til studentenes tanker og refleksjoner rundt nyttig og god undervisning, mindre nyttig og mindre god undervisning. Den er knyttet til seks heltidsstudenter ved universiteter i Norge og Russland. På bakgrunn av dette blir problemstillingen følgende: ”Hvordan studenter fra forskjellige kultur- og skoletradisjoner i Norge og i Russland analyserer undervisningssituasjonen og kommer til beslutning om å definere undervisning som nyttig og mindre nyttig ”. I undersøkelsen legger jeg vekt på meningen og resonnement bak individenes erfaringer med et fenomen. Ved tolkingen av datamaterialet tar jeg utgangspunktet i eksisterende pedagogiske teorier. Derfor har jeg valgt fenomenologisk forskningsdesign. Datainnsamling i undersøkelsen ble gjort ved hjelp av studentfortellinger. Fortelling som kvalitativ forskningsmetode er en hensiktmessig måte å få kunnskap fra informantens forståelse og deres perspektiv på. Undersøkelsen har vist at det finnes variasjon ved definering av nyttig og mindre nyttig undervisning, uansett at studentene knytter ord ”nyttig” til kunnskapsinnhold og ”god” til kunnskapsformidling. Informanter fra to land mener at nyttig kunnskap er hovedpoenget i undervisning, men de har ulike meninger om anvendelse av undervisningskunnskapen. De norske og russiske studentene fokuserer på ulike momenter i undervisningens kunnskapsinnhold og metoder. Lærerensevne og erfaring har vesentlig betydning i vurdering av nyttig undervisning. Felles mening er at underviser bør være flink til å formidle kunnskap, men vurdering av faglig, pedagogisk, vitenskapelig kompetanse til underviseren er ulik. Personlige egenskaper til universitetslæreren som er en engasjert og vennlig person er felles studentmening. Analysen av meningene til de russiske studentene i Norge dokumenterer at de har noen forventninger til undervisning som faller sammen med de norske studentforventninger. Det er foranderlige forventninger til undervisning som viser sosialisering, internalisering av de russiske studentene i norsk samfunn. Det finnes tre eksplisitte forskjeller i undervisningsvurderingen mellom de russiske studentene i Norge og de norske studentene. Det er stabile russiske forventninger til undervisning. Forskjellene i undervisningsvurdering preges av ulikt historisk didaktisk syn på undervisning i Norge og Russland og større prestisje av høyere utdannelse i Russland enn i Norge.
|
|---|