| Summary: | Masteroppgave i klinisk sykepleie - Universitetet i Nordland, 2013 Hensikten med denne studien var, med utgangspunkt i de nasjonale kjerneverdier for spesialisthelsetjenesten, å undersøke hvordan sykepleierne erfarer at etiske verdier kommer til uttrykk i daglig praksis i et norsk sykehus preget av helsereformer og New Public Management. Forskning viser at et økende fokus på effektivitet, produksjon og økonomi i vestlig helsevesen har innvirkning på sykepleiefaglig standard og sykepleieverdier. Ressursmangel og påfølgende etiske vanskelige prioriteringer medfører belastning på sykepleierne. Studien er kvalitativ med en induktiv tilnærming. Datainnsamling ble gjort ved å gjennomføre 4 fokusgruppeintervjuer med spesialsykepleiere og sykepleiere. Data ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultatene er presentert gjennom 3 hovedtema med 1. Kjennskap til kjerneverdiene 2. Verdier og refleksjon er viktig for sykepleierne. 3. Tidspress og sykepleiefrustrasjoner i hverdagen. Studiens resultater viser at kjerneverdiene er ukjente i de somatiske enheter, men i de psykiatriske enheter er de kjent og definert gjennom gruppearbeid i forbindelse med et verdiprosjekt. Alle sykepleierne, uavhengig av kjennskap til kjerneverdiene, mener at verdier har avgjørende betydning for kvaliteten på sykepleien, men i de somatiske enheter blir verdiene ofte fortrengt i den daglige praksis på grunn av en rekke kontekstuelle begrensninger. Dette fører til suboptimale sykepleiefaglige standarder og frustrasjoner, slitenhet og dårlig samvittighet hos sykepleierne, noe som kan lede til moralsk nød hos sykepleierne. Konklusjonen er at verdier og refleksjon rundt dette er viktig for kvaliteten på sykepleiefaget og for sykepleiernes profesjonelle selvforståelse. Det er derfor viktig at organisering og ledelse av sykepleietjenesten i sykehusene er tilpasset faglige krav, verdier og idealer så vel som økonomisk tilpasning. Caritativ ledelsesteori introduseres her, og presenterer et lydhørt lederskap som tar utgangspunkt i caritasmotivet og hovedoppgaven, pasienten og dennes lidelse. Dette kombineres med effektivitet, evidensbasert kunnskap og administrasjon og skaper en utviklende og omsorgsfull kultur til beste for pasienten, pårørende og helsearbeiderne.
|
|---|