| Summary: | Masteroppgave i klinisk sykepleie - Universitetet i Nordland, 2011 Bakgrunn: Barn opplever ofte engstelse og utrygghet i forbindelse med operative inngrep. Spesialsykepleiere følger barnet i vesentlige deler av forløpet. Vi har ikke funnet tidligere studier i Norge som omhandler hva spesialsykepleiere innen anestesi og intensivfaget kan gjøre for å bedre barns trygghetsopplevelse. Hensikt: Med problemstillingen ”Hvordan kan spesialsykepleiere bidra til tryggere barn i et operasjonsforløp?” beskrives sykepleieres erfaringer og tanker om hvordan engstelse hos barn kan reduseres perioperativt. Metode: Gjennom fokusgruppeintervju ved tre større norske sykehus beskrev spesialsykepleiere sine erfaringer med å redusere engstelse hos barn i operasjonsforløp. Vi brukte kvalitativ innholdsanalyse til bearbeiding av de innsamlede data. Resultater: Engstelse smitter mellom barn og foreldre. Dårlig preoperativ informasjon, ventetid, smerteopplevelse og manglende samspill med foreldrene fremmer engstelse. Bruk av informasjonsprogram ved innkalling, previsitt, og rutiner tilpasset barn kan i stor grad avhjelpe. Godt samarbeid med foreldre og sykehuspersonellet seg imellom virker fremmende for barns trygghetsopplevelse. Konklusjon: Barn trenger individualisert omsorg i et sykehussystem med tid og rom for dette. Både egenskaper og holdninger hos den enkelte spesialsykepleier og driftsmessige forhold har betydning for at barnet skal oppleve operasjonsforløpet mest mulig sømløst.
|
|---|