| Summary: | Masteroppgave i Sustainable management - Høgskolen i Bodø, 2010 Denne masteroppgaven identifiserer hvordan interessentene i Mackenzie Gas Project har hatt innflytelse på hvor prosjektet er i dag. Samt at det fremligger en identifisering av sentrale temaer i forhold til involvering av interessenter. Basert på Freemans teori om interessenter har vi identifisert fire nøkkel parter i prosjektet; Industrien, The Aboriginal Pipeline Group, urbefolkning bosatt i området og de Canadiske myndighetene. Vi har analysert arenaene hvor disse partene møtes i dialog om prosjektet og dets implikasjoner for miljø, økonomi og samfunn. Et panel var satt opp for å analysere prosjektets implikasjoner, denne prosessen har vi analysert på bakgrunn i Jacobsen og Ingebrigtsens teori om ”comunicative arena” som gjenspeiler dette panelet. Den empiriske tilnærmingen er basert på intervjuer med de involverte partene i prosjektet samt offentlige rapporter og publiseringer om temaet. De empiriske funnene tilsier at prosjektet og dets prosesser har manglet struktur, budsjett og tidsbegrensninger. Det politiske systemet som regjerer i nord Canada har vi identifisert som komplisert og involverer for mange uavhengige beslutningstakere. Eksterne faktorer som Finanskrisen, introduksjon av skifer gass til markedet og innblanding fra internasjonale og nasjonale politisk uavhengige organisasjoner har ført til at prosjektet har blitt forsinket. Vi konkluderer med at panelet som var satt gjenspeiler teorien om communicative arena, men at dette ikke fungerer i praksis. Vi argumenterer for en videre utvikling av Jacobsen og Ingebrigtsens teori slik at den kan kombineres med effektiv virksomhets strategi ved å involvere interessenter. Vi har utviklet en modell som kan lede til dette, nøkkelbegrepene er; struktur, kompetanse, insentiver og støttesystemer for å gjøre interessent dialoger vellykket.
|
|---|