| Summary: | Mastergradsoppgave i helseledelse (EMBA) - Høgskolen i Bodø, 2010 Fødselsomsorgen i Norge er organisert som et differensiert, desentralisert tilbud. De små føde-avdelingene som en del av dette tilbudet har de senere år havnet i søkelyset og på bakgrunn av antatt mangel på kvalitet og fagfolk og man har foreslått en del strukturendringer som i det vesent-lige har handlet om å legge ned avdelingene eller omgjøre de til fødestuer. På den andre siden har det blitt lagt frem informasjoner om at tilbudet på de små fødeavdelingene allikevel tilsvarer dagens krav til kvalitet og trygghet. Dette dilemmaet har vekt min interesse og jeg ønsker derfor å finne ut hvordan realiteten ser ut. Jeg har undersøkt de små fødeavdelingene i Helse Nord og har, gjennom intervju med deres operative ledere, og ved hjelp av strategiske verktøy som SWOT analyse og balansert målstyring, kartlagt hvilke utfrodringer og muligheter disse avdelinger byr på, og hvordan de ivaretar sine opp-gaver som en del av fødetilbudet. Jeg har også anvendt min mangeårige erfaring som lege med lederfunksjon på en liten fødeavdeling og relevante dokumenter fra offentlige instanser, fagfore-ninger og fagfolk. Resultatene av undersøkelsen viser at de små fødeavdelingene er en viktig del av fødetilbudet i regionen og at de ivaretar kravet om trygghet og kvalitet på en god måte. I tillegg sikrer de at til-budet til befolkningen er tilgjengelig, nær, med god kontinuitet og høy grad av omsorg. Til tross for at bemanningen er stabil og en viktig ressurs for avdelingene så beskrives den til tider som marginal og ikke tilstrekkelig for å tilfredsstille dagens krav. Det er altså behov for å øke bemanningen for alle profesjoner på fødeavdelingene og man må konstant jobbe med rekruttering for å sikre at tilgangen på fagpersonell både nå og i fremtiden ikke blir til et problem. Med dette tiltaket vil man muligens også forbedre økonomien ved å spare vikarutgifter og gjøre budsjettet mer forutsigbart. Funn i undersøkelsen viser at kvaliteten på tilbudet ytterligere bør styrkes ved å etablere fag-grupper og rotasjonsordninger på tvers av institusjoner og nivå og ved å standardisere kvalitetssik-rende tiltak. Fødetilbudet kan ikke sees atskilt fra gynekologien da det er med på å dekke behovet for mange tusen pasienter på gynekologisk område. Ved å lage en langsiktig plan for regionen kan man også i fremtiden sikre et trygt og nært tilbud.
|
|---|