| Summary: | Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2012 De fleste empiriske studier av kraftmarkeder har sett på sammenhengen mellom spot- og terminkontraktspriser i lys av en risikopremieteori basert på modellering av spotprisen, med bakgrunn i at elektrisitet som underliggende ikke kan lagres, og at tradisjonelle ”cost-of-carry”- argumenter derfor ikke kan anvendes. Botterud et al. (2010) bryter med dette synet, og argumenterer for at det i et vannkraftdominert marked som det nordiske, kan benyttes en lagerkostnadstankegang i tillegg til risikopremietankegangen. Vi antar også dette synet, da vannkraftprodusenter har mulighet til- og fleksibilitet ved å lagre vann i magasiner, og dermed indirekte lagre elektrisitet. Vi analyserer 6 år med historiske spot- og futurespriser, og 9 år med historiske spot- og forwardpriser på det nordiske vannkraftdominerte kraftmarkedet. Vi finner at gjennomsnittlig netto eierfordel og risikopremie er negativ over analyseperiodene, hvilket tilsier at markedet i gjennomsnitt er i contango i forhold til både gjeldende spotpris og forventet spotpris. For netto eierfordel påviser vi klare relasjoner til fysiske tilstander i kraftsystemet, som vannmagasinstand, tilsig og systemlast. Ved økt tid til levering, og økt leveringslengde, finner vi at de primære drivere av netto eierfordel skifter fra forventninger om framtidig tilgjengelighet av vann, til nåværende inventar av vann. Relasjonen til finansielle tilstander som varians, skjevhet og nivå i spotpris er totalt sett som forventet i lys av teorier om lagring av råvarer, samt den observerte korrelasjonen mellom spotprisen og kontraktene. Vi finner støtte for antagelsen om at en lagerkostnadstankegang også kan benyttes i det nordiske kraftmarkedet. Vi finner ingen klar entydig relasjon mellom risikopremie og de fysiske og finansielle tilstandene, og vi finner indikasjoner på at den spesifiserte modellen for risikopremie ikke kan støttes. Vi finner imidlertid at gjennomsnittlig risikopremie for de analyserte futureskontraktene og for forwardkontrakten er henholdsvis -2, -7 og -3,6 %. Vi argumenterer for at risikopremiens størrelse indikerer at det fortsatt er et asymmetrisk forhold mellom kjøpere og selgere i kontraktene, og dermed behovet for sikring. Dette tyder også på at tilstedeværelsen av spekulanter i markedet ikke er tilstrekkelig, og at den finansielle delen av kraftmarkedet ikke er fullt integrert med de brede finansmarkedene.
|
|---|