Evaluering av ledere i kunnskapsbedrifter

Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Universitetet i Nordland, 2013 Denne masteroppgaven representerer siste ledd i graden Master of Business Administration (MBA) ved Universitetet i Nordland. Oppgaven ble skrevet i løpet av høstsemesteret 2012 og vårsemesteret 2013, og utgjør 30 studiepoeng. For...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Hauglann, Maria Wulff
Format: Master Thesis
Language:Bokmål
Published: Universitetet i Nordland 2013
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/140551
Description
Summary:Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Universitetet i Nordland, 2013 Denne masteroppgaven representerer siste ledd i graden Master of Business Administration (MBA) ved Universitetet i Nordland. Oppgaven ble skrevet i løpet av høstsemesteret 2012 og vårsemesteret 2013, og utgjør 30 studiepoeng. Formålet med oppgaven er å benytte vitenskapelige metoder på en valgt problemstilling, og basert på empirisk analyse og utvalgt teori drøfte resultater funnet ved hjelp av undersøkelser. Denne oppgaven belyser temaet evaluering av ledere i kunnskapsbedrifter, og vil svare på følgende problemstilling: Hvordan evalueres ledere av kunnskapsarheidere? Som case for oppgaven min, har jeg sett nærmere på hvordan tre organisasjoner evaluerer sine ledere, og sammenlignet disse. Jeg har konkret tatt for meg bedriftene Tromsø Kommune, Microsoft og Statoil, og svart på følgende to spørsmål som delforskningsspørsmål til min problemstilling: 1. Hvordan evaluerer Tromsø Kommune, Microsoft og Statoil sine ledere? 2. Hva slags utbytte synes lederne de har av evalueringen? Det teoretiske fundamentet for oppgaven er bygget på litteratur innen ledelse, kunnskapsarbeidere og evaluering. Som metodisk grunnlag for oppgaven har jeg valgt casestudiedesign, da dette blir ansett som det ideelle forskningsopplegget ved dybdespørsmål som hva og hvordan, slik tilfellet er med min problemstilling. Jeg har også valgt å bruke en kvalitativ tilnærming, der jeg har tolket mine funn opp mot eksisterende teori ved hjelp av kvalitativ analyse. For å innhente datagrunnlag for analyse, valgte jeg å benytte meg av det Jacobsen kaller "det åpne individuelle intervjuet" , der informant og forsker prater sammen i vanlig dialog ((Jacobsen, 2000), s. 130). Denne formen for datainnsamling egner seg best når få enheter skal undersøkes, når man er interessert i hva det enkelte individ forteller og hvordan den enkelte fortolker og legger mening i et fenomen, slik som i mitt tilfelle. Jeg intervjuet et lite utvalg ledere i organisasjonene Tromsø Kommune, Microsoft og ...