| Summary: | Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Universitetet i Nordland, 2013 Temaet for denne oppgaven er kommunikasjon i og mellom innovative prosjekt i en inkubator. Målsetting har vært å undersøke og analysere hvordan og i hvilken grad kommunikasjonen planlegges og påvirker innovative prosjekt i to norske inkubatorer. Det første jeg har ønsket å finne svar på var i hvilken grad inkubator utarbeider en kommunikasjonsplan for hvert prosjekt. Videre har jeg ville forsøkt å belyse i hvilken grad inkubator lykkes med å organisere sin virksomhet slik at kommunikasjonsprosessen i og mellom prosjektene påvirkes positivt. Dette er viktig da forskning viser at kommunikasjon påvirker innovative prosjektet. Til slutt har jeg ønsket å se nærmere på hvordan og i hvilken grad kommunikasjonsprosessen oppleves som hemmende eller fremmende på prosjektet. Metodisk er dette en beskrivende oppgave. Studien er gjennomført ved å benytte semistrukturerte intervju av 7 sentrale personer i Kunnskapsparken Nord og Forskningsparken i Narvik og 4 av deres inkubatorbedrifter. Hvilke inkubator som skulle være med i studien ble valgt tilfeldig. Når det gjelder valg av inkubatorbedrift, ble de anbefalt av inkubator. De empiriske dataene er samlet inn i perioden april og mai 2013. I tillegg har jeg benyttet sekundærdata ved å lese ulike dokumenter og rapporter fra inkubatorene selv og SIVA. På grunnlag av studiens formål har jeg utviklet min egen forskningsmodell som skal bidra til å forstå sammenhengen ved mine forskningsspørsmål. Modellen innleder det teoretiske rammeverket som er sammensatt av kommunikasjonsteori hentet fra flere fagområder. Dette er gjort for å kunne bygge opp en solid teoretisk referanseramme. Det overordnede funnet viser at kommunikasjon påvirker innovative prosjekt i en inkubator. Videre vil jeg trekke frem fire funn. For det første viser mine funn at ingen inkubatorer utarbeider en kommunikasjonsplan. For det andre ser vi at når inkubatorbedriftene er spredt over et større geografisk område, kommuniserer ikke aktørene så mye ansikt til ansikt som de selv hadde ønsket. For det tredje ser vi at geografisk spredning av inkubatorbedriftene hindrer dem å utnytte synergiene innenfor inkubatornettverket. Disse tre funnene mener jeg påvirker kommunikasjonsprosessen negativt. Det fjerde funnet viser at stor geografisk spredning av inkubatorbedriftene innebærer at inkubator ikke har muligheten å velge kanal etter kommunikasjonsfylde. Det virker hemmende på det innovative prosjektet. Mine forskningsfunn vil kunne ha teoretiske implikasjoner for de som forsker på kommunikasjon i innovative prosjekt, i tillegg til praktiske implikasjoner for inkubatorer og inkubatorbedrifter som ønsker å etablere en adekvat kommunikasjonsprosess for å fremme det innovative prosjektet
|
|---|