Gull og grønne skoger? : omdømmebygging i teori og praksis

Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Universitetet i Nordland, 2012 Denne oppgaven tar for seg fenomenet omdømmebygging. Fokus for oppgaven er offentlig omdømmebygging av steder med tilflytting som mål. Formålet med oppgaven er å beskrive og forklare temaet. Målet er å finne overførbar kunnskap....

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Sønderland, Elise
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetet i Nordland 2012
Subjects:
mba
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/140475
Description
Summary:Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Universitetet i Nordland, 2012 Denne oppgaven tar for seg fenomenet omdømmebygging. Fokus for oppgaven er offentlig omdømmebygging av steder med tilflytting som mål. Formålet med oppgaven er å beskrive og forklare temaet. Målet er å finne overførbar kunnskap. Tittelen på oppgaven er valgt fordi den henviser til hvordan steder markedsfører seg selv. Som undertittelen sier skal oppgaven omhandle teori om omdømmebygging og undersøke hvordan omdømmebygging foregår i praksis. Problemstillingen for oppgaven har to delspørsmål: 1. Hvordan markedsføres steder for å øke tilflytting? og 2. hvordan gjennomføres omdømmeprosjekt? Teoridelen og caseundersøkelsene skal prøve å belyse og forklare disse spørsmålene. Teorien skal avdekke hva de viktigste begrepene og fenomenene er, slik som omdømme, omdømmebygging, offentlig markedsføring, kommunikasjon, identitet og attraktivitet. Teorien skal også forklare hvorfor et godt omdømme er viktig. En del av den litteraturen som er brukt i oppgaven kommer med anbefalinger og oppskrifter på hvordan omdømmebygging bør gjennomføres. Oppgaven tar for seg to utvalgte case, som begge er offentlige omdømmeprosjekt av steder med tilflytting som mål. Teorien er grunnlag for evalueringen av casene. I gjennomgangen av casene er det hovedfokus på hvordan kommunikasjon blir brukt i forhold til målgruppen, samt hvordan omdømmeprosjekt blir gjennomført. Det var tenkt å bruke intervju som metode for å innhente primærdata om casene. Dette ble ikke mulig, derfor er det kun brukt data fra sekundærkilder.