| Summary: | Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 2011 Hvordan oppfyller norske banker kapitalkravet? I denne casestudien av to Norske banker skal jeg undersøke hvordan bankene arbeider for å møte kravet. I tillegg skal jeg teste påstandene om smådriftsulemper som følge av komplekse metoder som kan innvilges til banker med god nok kompetanse og system. Kapitalkravet for bankene setter store krav til deres risikostyring og ressurser. Hensikten med kapitalkravet er å gjøre finansnæringen mer stabil og robust for hendelser som påvirker dem. Utfallene av den forrige finanskrisen påvirker verden fortsatt, vi ser land som Portugal og Hellas som fortsatt sliter med økonomien. Fremtidsutsiktene for disse landene er dystre. Det er derfor viktig at myndighetene tar grep og styrker bankenes evne til å takle nye kriser og hendelser. Motivasjonen for denne oppgaven er å undersøke ett av tiltakene myndigheten pålegger bankene, kapitalkravet. For å få svar på dette har jeg valgt å gjøre en deskriptiv casestudie av to norske banker, DnB NOR og Sparebank1 Nord-Norge. Datakildene for denne oppgaven har vært offentliggjorte rapporter og artikler på nettet. Først forklares teorien bak risikostyring, som er grunnlaget for å forstå og beregne kapitalkravet. Risikostyring er et viktig verktøy for banker, hele driften er gjennomsyret av dette. Bankene påpeker hvor viktig kulturen og forståelsen for risikostyring er i arbeidsmiljøet. Gjennom å analysere kapitalkravrapportene fant jeg sprik mellom bankenes bruk av avanserte systemer. De avanserte systemene kan sees på som en gode for de bankene med mye ressurser, men disse kan være overkill for mindre banker. Som konklusjon på problemstillingen så møter begge bankene kapitalkravet med meget god margin og har god kapitaldekning til å møte det kommende oppdaterte kapitalkravet. DnB NOR drar nytten av å kunne beregne kapitalkravet mer nøyaktig enn Sparebank1 Nord-Norge
|
|---|