Forholdet mellom kredittrisiko og likviditetsstyring i bedrifter : et kvantitativt studium av hvordan bedrifter forholder seg til kredittrisiko og dens påvirkning på likviditetsstyringen

Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Høgskolen i Bodø, 2010 Denne oppgaven har til hensikt å opplyse vanskelighetene som kan være tilstede i samspillet mellom kredittrisiko og likviditetsstyring. Oppgaven fokuserer i stor grad på konsekvensene rundt avgjørelser knyttet til disse emnen...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Knedal, Jonas, Rasmussen, Thomas
Format: Bachelor Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Høgskolen i Bodø 2010
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/140206
Description
Summary:Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Høgskolen i Bodø, 2010 Denne oppgaven har til hensikt å opplyse vanskelighetene som kan være tilstede i samspillet mellom kredittrisiko og likviditetsstyring. Oppgaven fokuserer i stor grad på konsekvensene rundt avgjørelser knyttet til disse emnene. Vi har i tillegg valgt å inkludere en etisk underproblemstilling som tar for seg sikringsinstrumenter som i dag er tilgjengelig for å redusere kredittrisiko. Vi har samlet data via kvantitativ undersøkelse som er kilden til analysen som danner grunnlaget for våre funn. Temaet er interessant siden mange bedrifter går konkurs på grunn av likviditetsproblemer selv om bedriftene på papiret driver lønnsomt. Emnet er aktuelt siden de siste års problemer rundt finanskrisen til dels har ført til kjedereaksjoner i konkurser som har ført til at kredittinnvilgelse kan se ut til å være strengere enn på lenge. Vårt utvalg er påvirket av emnene vi i denne oppgaven tar for oss, risikostyring og likviditetsstyring. I vår undersøkelse går det frem at risikostyringen og likviditetsstyring til bedrifter ikke alltid er samstemte. Ut fra dette kan det stilles spørsmål om risikostyringen er konsekvent. Blant annet vises det at mange ikke avsetter til fremtidige tap på fordringer selv om de opplever tap på fordring, som gjør at hverdagen kan bli preget av usikkerhet og risiko, noe som risikostyringen har til hensikt å redusere. Teorien vi har studert tar for seg relativt kompliserte modeller for risikohåndtering. Det blir lagt vekt på tre motiver for å holde likvider og sett på hvordan kredittrisikoen før og etter håndtering påvirker disse. Våre funn viser at bedriftene i utvalget bruker relativt enkle risikohåndteringsverktøy i sin risikostyring. Nettoutvalget er lite konsekvente i beslutninger knyttet til avsetninger til tap, men vi har sett at dette kan være en gunstig risikostyring. Dette mener vi blant annet kan ha noe med kostnad versus nytteforhold. På grunn av tidsbegrensninger har det ikke vært mulighet for å utføre kvantitative undersøkelser flere ganger for å øke reliabiliteten til forskningen. Vi håper likevel at forskningen kan brukes for andre som enten befinner seg i en situasjon hvor materialet er nyttig eller for personer som har interesse for emnene.