| Summary: | «Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge» er en del av kunnskapsinnhentingen som ble initiert på bakgrunn av Meld. St. 10 (2010 – 2011). Kunnskapen som samles inn, skal brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Utredningen tar utgangspunkt i en litteraturstudie samt i tre eksempelstudier lagt til Lofoten, Unjárgga gielda / Nesseby kommune og Vardø. I litteraturstudien inngår politikkdokumenter og forskningsbidrag, og studien peker på et økende politisk fokus på kulturminners verdi. I forhold til verdensarvsteder, viser litteraturen at vernestatus i seg selv har attraksjonskraft i forhold til besøkende. Vernestatusen nasjonalpark har imidlertid en sterkere effekt på besøkende enn verdensarvområde og naturreservat. Funn både fra litteraturstudien og de tre eksempelstudiene viser at natur- og kulturarv blir sett som et potensial for en bred verdiskaping - både økonomisk og i forhold til stedsutvikling, innovasjon og entreprenørskap. I intervjuene i de tre områdene går det fram at natur- og kulturkomponenten i verdiskaping sees som komplementære og gjensidig forbundet. Kulturarv utgjør et viktig grunnlag som ressurs også i andre næringer både i form av kunnskap og som attraktive kulturhistoriske miljøer. Når det gjelder holdningene til nominasjon av Lofoten samt Várjjat siida som verdensarv, synes det å være en større tilbakeholdenhet til dette i Lofoten enn i Unjárgga gielda/Nesseby kommune. Dette kan ha sin årsak i at prosessene, som har vært gjennomført, har hatt ulik karakter. I Lofoten har initiativet kommet fra sentrale myndigheter mens lokale aktører i større grad har vært involvert i Nesseby. publishedVersion
|
|---|