Samepolitikkens plass i utviklingsprosesser i nord
I løpet av de siste 30 årene har framveksten av Sametinget og andre samiske institusjoner løftet samepolitikken inn i en internasjonal urfolksdiskurs, hvor samiske rettigheter er styrket gjennom norsk støtte til internasjonale konvensjoner. De tydeligste avtrykkene av samepolitikken finnes i Finnmar...
| Published in: | Tidsskrift for samfunnsforskning |
|---|---|
| Main Authors: | , , |
| Format: | Article in Journal/Newspaper |
| Language: | unknown |
| Published: |
2021
|
| Subjects: | |
| Online Access: | https://hdl.handle.net/11250/2761253 https://doi.org/10.18261/issn.1504-219X-2021-02-02 |
| Summary: | I løpet av de siste 30 årene har framveksten av Sametinget og andre samiske institusjoner løftet samepolitikken inn i en internasjonal urfolksdiskurs, hvor samiske rettigheter er styrket gjennom norsk støtte til internasjonale konvensjoner. De tydeligste avtrykkene av samepolitikken finnes i Finnmark, der samer utgjør en betydelig andel av befolkningen og Sametinget er lokalisert. Temaet for denne artikkelen er hvorvidt, og hvordan, samepolitikken påvirker næringsutvikling og modernisering i nord. Artikkelen trekker opp tre hovedtyper for samepolitisk påvirkning; i den ene ser vi på samepolitikkens tilknytning til mer interne samiske institusjoner og samfunnsliv; den andre gjelder samepolitikkens påkobling til lokal og regional samfunnsutvikling; og den tredje handler om samepolitikkens rolle i større og mer globaliserte utviklingsprosesser. Et hovedfunn er at grensene mellom disse hovedtypene er blitt mer porøse. Samepolitikken spiller en stadig viktigere rolle i de økonomiske utviklingsprosessene i nord, både de mer lokale og regionale og nå også de stadig viktigere globaliserte økonomiske moderniseringsprosessene. Den økonomiske globaliseringen setter likevel et stadig sterkere press på samepolitikkens sterke tradisjonsorientering. publishedVersion |
|---|