Nygard Pumpekraftverk: Prøvefiske i Askjelldalsvatnet 2006

Utløpselva fra Skjerjevatnet, Skjerjo, har en tett bestand av røye. Enkelte individer fra denne bestanden har vandret ut av Skjerjo og gitt opphav til en tynn røyebestand i Askjelldalsvatnet. Tidligere prøvefiske av Askjelldalsvatnet har ikke gitt noen indikasjoner på at røya formerer seg i vatnet....

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Fjellheim, Arne, Raddum, Gunnar
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Unifob Miljøforskning 2007
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2630367
Description
Summary:Utløpselva fra Skjerjevatnet, Skjerjo, har en tett bestand av røye. Enkelte individer fra denne bestanden har vandret ut av Skjerjo og gitt opphav til en tynn røyebestand i Askjelldalsvatnet. Tidligere prøvefiske av Askjelldalsvatnet har ikke gitt noen indikasjoner på at røya formerer seg i vatnet. Etter at Skjerjevatnet sommeren 2005 ble overført til Modalen, er avrenningen mot Askjelldalsvatnet stengt. I 2006 ble det utført et prøvefiske i Askjelldalsvatnet med hovedmål å undersøke status til røyebestanden i Askjelldalsvatnet. Spørsmålet om røya reproduserer i vatnet var sentralt. Fangsten besto av 29 røyer og 26 aure. Røyebestanden besto av en blanding av gammel fisk og to og tre år gammel fisk. Dette gir indikasjoner på at røya formerer seg i vatnet. Det ble ikke fanget aure yngre enn tre år, samsvarende med manglende fiskeforsterkning i form av utsettinger de siste årene. Mageanalyser viste at de to artene hadde store forskjeller i diett. Auren spiste hovedsakelig bunnlevende arter mens planktoniske krepsdyr dominerte i røyemagene. Det ble registrert skjoldkreps (Lepidurus arcticus) i tre auremager. Dette er den vestligste registreringen som er gjort i Norge. Røya i Askjelldalsvatnet er sannsynligvis kommet for å bli. Bestanden er til en viss grad prisgitt manøvreringen av magasinet og vil av den grunn bli preget av sterke og mindre sterke årsklasser. Sterke årsklasser forventes i år der magasinet har liten nedtapping vinteren etter gyting. Røya i vatnet var av god kvalitet. De røyene som var lengre enn 28 cm hadde en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor lik 1,05. Dette er verdifull fisk som det bør fiskes aktivt på. Alternativet er at bestanden utvikler seg i negativ retning. Aurebestanden I Askjelldalsvatnet er avhengig av tilskudd av settefisk. Utsettingsprogrammet for aure var tidligere basert på villfisk fra lokaliteter lenger nede i vassdraget. Dette programmet bør fortsettes, men i noe redusert form ettersom røya har øket i bestandstetthet. Steinslandsvatnet og Stølsvatnet i Modalen ble kontrollfisket ...