| Summary: | Norge har inngått årlige avtaler om bytte av kvoter med Russland, EU, Grønland, Færøyene og Island. Avtalene for 2018 gjennomgås her. Det belyses også hvilke norske fartøygrupper som drar nytte av og bidrar til avtalene. Basert på dette estimeres effekten disse har på førstehåndsverdien for hver gruppe. Det er betydelig usikkerhet både om førstehåndspriser og det positive bidraget for fartøygruppene. Den største usikkerheten er knyttet til estimeringen av flåtegruppenes bidrag til avtalene. Her er det antatt at kvotene som avgis ville blitt fordelt tilsvarende årets fordeling av norsk kvote. Ressurshensyn har ikke tillatt inngående analyser og det er gjort forenklende forutsetninger. Dette betyr at resultatene må tolkes varsomt. Avtalene med EU og Russland er estimert å ha betydelig positiv førstehåndsverdieffekt, mens avtalen med Island bidro negativt. Når det gjelder førstehåndsverdi er spesielt gruppene ringnot-, pelagisk trål og konvensjonelle havfiskefartøy estimert å oppnå positiv effekt, mens konvensjonelle kystfartøy og torsketrålere er estimert å bidra mest til avtalene. Norway has made annual quota exchange agreements with Russia, EU, Greenland, the Faroe Islands and Iceland. The agreements from 2018 are presented. Simplified estimates on the first-hand value implications for different vessel groups are made. The estimates are uncertain, and especially related to assumptions regarding which vessel groups would have benefited if the agreements were not made. publishedVersion
|
|---|