| Summary: | Oppdraget handler om en eventuell innføring av krav om null- og lavutslippsfartøy i havbruksnæringen, mer spesifikt om «fartøy som betjener et begrenset geografisk område». Rapporten peker på både fordeler og ulemper ved elektrisk drift, og i hvilken grad teknologien er moden teknologisk og kommersielt, samt om kraftinfrastrukturen er god nok. Å innføre krav om nullutslipp oppfattes som krevende. Det er foreløpig bygget én helelektrisk arbeidsbåt, som har demonstrert at elektrisk drift er mulig for mange lokaliteter, men det er likevel knyttet en del usikkerhet til rekkevidde, operasjonsområde og -tid, samt til tilgjengelig ladeinfrastruktur. Lavutslippsbåter (hybriddrift) har i dag små driftsbegrensninger sammenlignet med båter med dieseldrift. Erfaringene som er gjort så langt varierer, med stor spredning i erfarte besparelser. Besparelsene i praktisk bruk synes foreløpig å være mindre enn man hadde forventet. Rapporten anbefaler en trinnvis tilnærming til krav, med fortsatte insentiver i første omgang. Det vurderes at krav til lavutslipp vil være mulig å innføre på relativt kort sikt, mens nullutslipp krever større sikkerhet om både praktisk rekkevidde og tilgang til ladeinfrastruktur. The assignment is about a possible introduction of requirements for zero- and low-emission vessels in the aquaculture industry, more specifically on "vessels serving a limited geographical area". The report points out both the advantages and disadvantages of electrical operation, and the degree to which the technology is mature technologically and commercially, as well as whether the power infrastructure is good enough. The report recommends a step-by-step approach to requirements, with continued incentives in the first years and announcement of requirements in some time. publishedVersion
|
|---|