Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Suldalsvatnet i 2022

Museth, J., Johnsen, S.I., Bendixby, L., Dokk, J.G., Eikland, K.A., Gregersen, H., Lungrin, E., Næstad, F. & Sandem, K. 2023. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Suldalsvatnet i 2022. NINA Rapport 2284. Norsk institutt for naturforskning. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norconsult...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Museth, Jon, Johnsen, Stein Ivar, Bendixby, Lars, Dokk, John Gunnar, Eikland, Knut Andreas, Gregersen, Håkon, Lungrin, Elina, Næstad, Frode, Sandem, Kjetil
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2023
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3094401
Description
Summary:Museth, J., Johnsen, S.I., Bendixby, L., Dokk, J.G., Eikland, K.A., Gregersen, H., Lungrin, E., Næstad, F. & Sandem, K. 2023. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Suldalsvatnet i 2022. NINA Rapport 2284. Norsk institutt for naturforskning. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norconsult har på oppdrag for Statkraft gjennomført ferskvannsbiologiske undersøkelser i Suldalsvatnet. Målsettingen med undersøkelsen har vært å gi en oppdatert status til fiskesamfunnet i Suldalsvatnet, med særlig vekt på storørret. Undersøkelsene har inkludert et stratifisert prøvefiske med garn (både ved Nesflaten og ved Kvilldal), analyse av dyreplanktonsamfunnet, vannkjemiske analyser, ungfiskregisteringer (strandnært elektrisk fiske i tilløpselver) og gytefiskregisteringer i et utvalg tilløpselver. Suldalsvatnet har en tett røyebestand og en middels tett ørretbestand. Som ved tidligere undersøkelser var fangstene av både røye og ørret langt større ved Nesflaten enn ved Kvilldal. Tettheten av dyreplankton var også betydelig lavere ved Kvilldal enn ved Nesflaten. Et bedre næringstilbud av egnede arter av dyreplankton er trolig en medvirkende årsak til de noe større fangstene av pelagisk røye ved Nesflaten. Disse funnene er også i samsvar med undersøkelsene i 2013. De store forskjellene i fangster/tettheter av ørret og røye mellom de to områdene skyldes trolig forskjeller i habitatkvalitet og nærhet til gyte- og oppvekstområder, men også at temperatur- og næringsforhold ved Kvilldal påvirkes av utløpsvannet fra Kvilldal kraftverk. En sammenligning av vekstmønsteret til storvokst ørret (fangstlengde over 45 cm og ca. 1 kg) og ørret som ikke slår om på regulær fiskediett viste at de to gruppene vokser svært likt frem til ørreten er syv år og rundt 30 cm. Etter dette avtar veksten til den mindre ørreten, mens den største ørreten får et moderat til tydelig vekstomslag i de påfølgende årene. Man kan ikke utelukke at enkelte ørret har vandret ut i fjorden på næringssøk. Denne og tidligere undersøkelser har dokumentert at ...