Vingefjærutvikling hos grågjess i Vesterålen

Gundersen, O. M., Tombre, I. M. & Bakken, J. 2022. Vingefjærutvikling hos grågjess i Vesterålen. NINA Rapport 2188. Norsk institutt for naturforskning. Gjess skifter alle vingefjærene samtidig. I løpet av denne fjærfellingsperioden mister de også evnen til å fly i tre til fire uker. Flygeevnen k...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Gundersen, Ove Martin, Tombre, Ingunn M., Bakken, Johnny
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3034162
Description
Summary:Gundersen, O. M., Tombre, I. M. & Bakken, J. 2022. Vingefjærutvikling hos grågjess i Vesterålen. NINA Rapport 2188. Norsk institutt for naturforskning. Gjess skifter alle vingefjærene samtidig. I løpet av denne fjærfellingsperioden mister de også evnen til å fly i tre til fire uker. Flygeevnen kommer gradvis tilbake etter hvert som fjærene vokser ut igjen. Jaktstart begynner etter dette. Flere argumenterer at jakten bør fremskyndes for å redusere beiteskader som gjessene påfører landbruket slik at bestandsveksten kan bremses. Et varmere klima med en tidligere vår har også medført at gjessene ankommer hekkeplassene tidligere. Et økt jaktuttak vil regulere bestandene og bidra til redusert skadeproblematikk, samtidig som det på utsatte arealer også vil kunne fungere som et skremmetiltak når gjess felles. I dette prosjektet har vi, etter tillatelse fra Miljødirektoratet, kvantifisert fjærutviklingen hos grågjess (Anser anser) som felles før etablert jaktstart i Vesterålen, Nord-Norge. Målet var å vurdere flygeevnen sett i lys av en mulig tidligere jaktstart. Tellinger av ekskrementer på et areal på Andøy viste at tettheten av grågjess i august var like høy som for hvitkinngjess som beitet på samme areal om våren. Dette illustrerer at utfordringer med grågjess som beiter gjennom sommeren kan ha like stor påvirkning for en gårdbruker, til tross for at grågjess er færre i antall enn de vårrastende gjessene som trekker til Svalbard. For gjessene som ble felt, var graden av utviklende fjær positivt korrelert med fellingsdato. Det var imidlertid en betydelig variasjon mellom individene, uavhengig av kjønn og alder. Noen gjess hadde fullt utviklede vinger i juli, mens andre hadde dårlig utviklet flygeevne frem til 13. august. Om målet er å redusere beiteskader, kan det åpnes for å jakte på flygende gjess over de dyrkede arealene slik tidlig jakt praktiseres i dag (når det foreligger en lokal forvaltningsplan i kommunen). Data presentert i denne rapporten gjør det imidlertid vanskelig å gi anbefalinger om en endring av ...