| Summary: | Hofgaard, A., Kyrkjeeide, M.O. & Myklebost, H.E. 2022. Overvåking av palsmyr. Tredje gjenanalyse i Goahteluoppal, Vest-Finnmark. Endringer fra 2006 til 2021. NINA Rapport 2128. Norsk institutt for naturforskning. Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning (nåværende Miljødirektoratet), med oppstart i 2004. Programmet er utformet for å fange opp endringer i klimasensitive økosystemer, og omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør. Områdene analyseres hvert femte år. I denne rapporten presenteres resultater fra gjenanalyser i Goahteluoppal i Vest-Finnmark, femten år etter førstegangsundersøkelser i 2006. Dokumenterte endringer baseres på data fra 2006 og gjenanalyse 2011, 2016 og 2021. I tillegg presenteres resultater basert på sammenligninger av flybilder for perioden 1958 til 2021. Rapporten gir også en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr, relevante klimadata for Goahteluoppal og benyttede overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling, dybde til tele og vegetasjonsfordeling). I vedlegg gis en mer inngående beskrivelse av klimatiske forutsetninger og endring av palsmyrer i tid og rom. Goahteluoppal er et ca. 15 km2 stort myrområde med palsformasjoner spredt i store deler av området. Tre delområder innen området er brukt i overvåkingsstudien. Palsformasjoner, dammer og erosjonsområder ble analysert langs syv permanente analyselinjer i 2006, 2011 og 2021, med hensyn til palsstørrelse, dybde til tele og vegetasjon. I 2016 ble kun tre av linjene analysert grunnet høy vannstand på myrene. Registreringene danner grunnlaget for analyser av endringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene og utvalgte palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av markslag (7 variabler), bunnsjikt (6 variabler), feltsjikt (8 variabler), busksjikt (4 variabler), dybde til tele og palshøyde. Overvåkingen viser både raske endringer og betydelig treghet i palsmyrenes respons på endret klima. Flybilder fra 1958 viser omfattende utbredelse av store palser, men også tegn på allerede da pågående palsreduksjon som følge av klimaoppvarming før 1950-tallet. Mange av palsene fra 1958 eksisterer fortsatt, men størrelsen på palsene er betydelig redusert. Linjeanalysene viser at størrelsen på eldre palser og telens utbredelse er redusert med over 30 % i perioden 2006 til 2021. Det er ikke registrert noen nye palsformasjoner. Registreringer fra helikopter viste også en tydelig størrelsesreduksjon for palser innen områdets våtere partier hvor linjeanalyser ikke er mulig. Tilbakegangen i palsformasjonernes størrelse skyldes først og fremst endringer i regionens klima over lang tid, men den registrerte variasjonen mellom år langs linjene skyldes også ulike værforhold mellom analyseårene. Ulike værforhold mellom år er i tillegg avgjørende for hastigheten og trenden i den langsiktige utviklingen. I tørrere deler av Goahteluoppal, som domineres av store palser, og der tilfeldig økning av permafrost kan motvirke den generelle tilbakegangen, vil palsmyrbiotopen sannsynligvis finnes i mange tiår fremover. Denne vurderingen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell generell endring av telenivå og vegetasjon på palsene, noe som vil kunne endre hastigheten til prosessen betraktelig. I perioden 2006 til 2021 er vegetasjonen på palsene karakterisert av et lavt busksjikt, økt frekvens av molte og krekling, og reduksjon av lavdominerte områder. Dette er vegetasjonsforhold som er lite gunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser, fordi både høyere og mindre lysreflekterende vegetasjon har negativ påvirkning på telenivået. Neste analyse av området er planlagt i 2026.
|
|---|