| Summary: | Fiskebestanden i Mjøsa ble undersøkt i 2018 som en del av overvåkingen av store innsjøer under vannforskriften. Det ble fisket med nordiske oversiktsgarn i strandsona og dypere bunnområder og med el-fiskebåt på grunt vann. I pelagialen ble det fisket med partrål og gjennomført registreringer av fisk med ekkolodd. Undersøkelser med fokus på hele fiskesamfunnet er ikke gjennomført i Mjøsa siden 1978-80, mens de omfattende beskrivelsene til Huitfeldt-Kaas i «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) gjør det mulig å trekke linjene tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Det er ingen endringer i artsmangfoldet av fisk (20 arter) i Mjøsa over disse 100 årene, men dominansforhold mellom artene, og mengde og bestandsstruktur hos mange av artene har endret seg, spesielt i perioden mellom 1910 og 1980. Dambygging slo ut både den storvokste siken og auren som gytte i utløpet i Vorma ved Minnesund. I tillegg hadde utbyggingen i Hunderfossen stor effekt på aure, sik og lagesild som gyter i Lågen. I 1970-årene var eutrofieringen av Mjøsa, som følge av tilførsel av næringssalter i kloakk og avrenning fra jordbruket, det største miljøproblemet også for fisken, både i innsjøen og tilløpselvene. Basert på godt samsvar mellom gjennomsnittsvekt hos krøkle, sik og lagesild større enn 67 mm i fanget i trål og beregnet fra ekkodata, ble total biomasse av fisk i de åpne vannmassene i 2018 estimert til ca. 563 tonn eller vel 15 kg per hektar. Selv om det er stor usikkerhet i tallene er dette en tydelig reduksjon siden 1979-1980. Dette skyldes trolig at mengden sik og lagesild har gått tilbake, mens den småvokste krøkla har økt i antall. Av ca. 15.000 fisk fanget i trål i 2018 var 94-99 % krøkle. I dag, som i 1979, er abbor, hork og krøkle de mest tallrike artene i garnfangstene langs bunnen. En stor endring i Mjøsa siden begynnelsen av 1900-tallet er også at det omfattende fisket etter en rekke arter, både til salg og husbehov, er nesten helt borte. Bare sportsfisket etter Mjøsaure gjenstår. publishedVersion
|
|---|